I'm back!

Nå var det jammen lenge siden!

Blogglysten forsvant brått som dugg for solen, og det har jammen tatt sin tid å få den tilbake igjen. Men endelig er den så smått på plass, og jeg satser på at den kommer i større mengder etterhvert.

De siste månedene har det skjedd mye i livet mitt, på godt og vondt, på privaten og på jobb. Rutiner har forsvunnet, mat har vært smaksmessig uinteressant, andre deler av livet har vært lang mer presserende enn matgleden og en stakkarslig blogg.
Vannkefirkornene har måttet lide seg igjennom (men de er fremdeles i live, hurra!), mens den stakkars viilien har tatt kvelden. Livet har endret seg, gamle planer har blitt byttet med nye, og det har i det hele tatt vært noen vanskelige måneder.

"Veivalg" av  Mia Katrine Tvete

Og midt i dette har vært så fascinerende å virkelig kjenne på kroppen hva denne maten gjør!

Hvordan kroppen min skriker etter næring, når den ikke får i seg det den trenger. Hvordan den kan veksle mellom å ikke ville ha mat en hel dag, for så å få en ekstraordinær kjøtt- og blodtørst på kvelden. Hvordan jeg plutselig kjenner at jeg trenger salt, fett, kjøtt, magnesium eller kefir. Hvor tydelig kroppen forteller meg hva den liker og vil ha, og hva den ikke vil ha.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve at jeg ble på gråten når det var tomt for kefir, eller at jeg danset en seiersdans når jeg fant en ostebit jeg hadde glemt. Hvordan jeg skulle gumle i meg mengder med carpaccio og tartar på kvelden, for så å våkne i et perlehumør jeg ikke hadde sett snurten til på ukesvis.
Hvordan jeg har best effekt av lever sent på kvelden, for da spretter jeg opp på morgenen!

Dette siste halvåret har jeg definitivt lært meg selv bedre å kjenne. Jeg har turt ting jeg aldri trodde jeg skulle tørre, trådt utenfor komfortsonen min og opplevd at det kjentes fint. Kastet meg hodestups ut i nye prosjekter, men samtidig prøvd å ha fokus på hverdagen, for det er tross alt hverdager det er flest av. Veldig mange av disse nye opplevelsene og lærdommene har i bunn og grunn kommet via tradisjonsmaten, på den ene eller andre måten! Hvor utrolig er ikke det!

Ved å komme nærmere maten, næringen og kroppens signaler, har jeg også blitt bedre kjent med meg selv som person.

Som et eksempel kan nevnes denne høstens slakt. Jeg, som aldri før hadde tatt i et dødt dyr, og syntes synd på overkjørte metemarker, kvinnet meg opp til både hønse- og vaktelslakt, og partering av egne hjemmeslakta (nei, jeg skjøt ikke selv) lam. Med andre ord tok jeg liv for å skaffe meg selv mat. Og det har gått overraskende fint! Den stoltheten jeg føler når jeg ser fenalårene, hjertene, pinnekjøttet og spekepølsene henge på loftet finner du ikke i frysedisken på Rema 1000. Den gleden ved å bruke absolutt alt på slaktet, og føle en takknemlighet for dette lammet som smaker og nærer så vidunderlig. Det har rett og slett gjort noe med meg som menneske.

Jeg har blitt langt mer takknemlig som person, ikke bare ovenfor maten, men også på alle andre plan. Jeg har kjent på ubehaget og redselen når man skal gjøre noe for første gang, og overkommet det, noe som hjelper godt på prestasjonangsten i arbeidslivet også.

Ikke minst har jeg blitt en (enda) større forkjemper for dyrevelferd!

Av Mia Katrine Tvete

Alt i alt har det vært et vondt, godt, slitsomt, nervepirrende, spennende og lærerikt halvår for meg.
Nå begynner oppskriftene å hope seg opp, så du skal ikke se bort i fra at det kommer noe mer spennende her om ikke lenge.

Ha en strålende kveld.

Sommerfrokost!

De siste dagene har det vært et fantastisk vær her! 

Og hva er vel da bedre enn å starte dagen med en skikkelig frokost, i dag i form av is!

Lycheeisen ble til på slump, som de fleste fantastiske retter har blitt.

Jeg fant en boks med lychee/litchi i skapet, og moste den sammen med ca 4 dl kefir.

En runde i ismaskinen og voila, en fantastisk søt-syrlig is!

Hurra for alle kraftmødre!

Endelig har de originale wicked mums'ene, altså kraftmødrene, laget sin egen webside. Og i den forbindelse lanserer de siden med en stor giveaway!

Anbefaler alle å besøke siden deres, og bli med på giveawayen! Hipp hipp hurra for drivendes dyktige kraftmødre!

Jeg lar meg stadig inspirere!

Og nå for tiden kommer inspirasjonen fra flere av de andre tradisjonsmatdamene. I dag var det Gry som inspirerte til en ny middag, byggotto. 

Jeg laget mer eller mindre på slump, men full oppskrift finner du her. Jeg byttet ut parmesanen med  raspeost fra Duggurd, og det ble nyyyydelig! Tilsatte også en neve grønne bønner, jeg liker litt farge på maten. Denne middagen falt i smak både hos store og små, og jeg gleder meg allerede til restene!

Kokos og banankjeks

Jeg har vært så heldig å fått låne en dehydrator av en venninne som pusser opp kjøkkenet sitt. En dehydrator har stått på ønskelisten i lang tid, og jeg er enda mer overbevist om at jeg må skaffe meg en når hun får sin tilbake.

Jeg kan dessverre ikke huske hvor jeg fant oppskriften på disse kjeksene/kakene, (og jeg bruker jo ikke oppskrifter heller),  så her er det bare å prøve seg frem. Disse fantastiske små inneholder kun to ingredienser; banan og kokosmasse!

Moses sammen til en passe fast masse, og legges til tørking. Når mine var ferdige etter ca 15 timer var det kun en igjen gitt... Måtte nesten smake undervies for å sikre at de ble som de skulle. Farlig gode! Nå står en ny porsjon og koser seg, dette er snadder som kan veie opp for enhver snikende godte-lyst!

Når en vill ide' om fjær blir til seks høns!

Jeg har i lang tid ønsket meg høns. Vi spiser mengder egg her i huset, de er koselige dyr, og de er for meg et slags symbol på selve småbruksdrømmen min. Men, hønsehold egner seg ikke særlig godt midt i en by, med naboer på alle kanter!

Heldigvis ble jeg, gjennom Tradisjonsmatgruppen vår,  kjent med en skjønn dame med gård og hønsegård, og som smilende gikk med på min ville men fantastiske ide' om fjernadoptering av høner!

Vi har endelig satt planene ut i livet, og jeg er nå stolt eier av seks herlige høns, som bor på denne gården. Hit skal vi dra for å hente eggene våre, for å hilse på, og for å bestikke hønsene med godsaker som kefir, scobys, bær, fermenterte saker og annet hønseknask.

Vi er flere fra Rogaland som har kjøpt oss høns på denne måten, som betaler kost & losji i bytte mot egg, og som heller vil støtte lokale småbruk fremfor større eggprodusenter. Det er mange år siden jeg gikk over til utelukkende å kjøpe økologiske egg, men butikkeggene kan overhodet ikke sammenlignes med de vi får nå!
Hverken i form, farge, smak eller næringsinnhold. Hønene mine er frittgående på gården, og kan spise mengder av naturlig mat som insekter og annet, og dette er jeg sikker på har sitt å si for smaken!

Så hurra for småbrukere som gir oss byjenter anledning til å skaffe seg høns! Jeg håper virkelig andre kan bli inspirert til å enten mase seg til, eller tilby, samme opplegg som vi har fått til her i byen.

I neste omgang står bikube, og muligens en geit på ønskelisten, og jeg håper og tror vi med tid og stunder kan få til en skikkelig andelsgård hos Mailinn. ;)

Takk Mailinn, for at du hjelper familien vår med å oppfylle hønedrømmen!

Her kan du lese mer om fostermoren til hønsene mine.

Nye iHerb favoritter!

Jeg finner til stadighet nye favoritter fra iHerb. Her er noen av de;

ABRA Alpha Enzyme Peel er en utrolig deilig ansiktsmaske, som gjør huden babymyk og strålende.

Jojobaolje, brukes (nesten) daglig til OCM. 

Edit: Hva angår Magnesiumen og Gelatinen nedenfor anbefaler jeg at man leser nøye i kommentarfeltet før man tar frem kredittkortet: 

Magnesium-tabletter. Disse ligger fast i vesken, og jeg tar disse så ofte som jeg husker de, gjerne sammen med disse:

Gelatinkapsler. De dagene jeg ikke får i meg kraft gjennom supper, sauser, smoothies eller på andre måter passer jeg på å kaste i meg en neve av disse.

Denne teen lager den beste kombutchaen jeg har smakt hittil! Og den er super som vanlig te også!

Husk at du får $5 i avslag på første bestilling ved å benytte kode PJS465 

Ertesuppe for ertekroker!

I påsken hamstret jeg fenalår fra Villsaukongen, og så fort de var knasket opp ble de til vidunderlig kraft! Fenalårkraft er uten tvil den beste kraften jeg vet. I dag ble denne kraften til ertesuppe!

Ertesuppe laget på kraft (av noe de fleste ville kastet uten å tenke videre over) er utrolig smaksrikt, og ikke minst en latterlig billig middag! 4,90.- kostet en pakke erter på nærbutikken her. Vanligvis kjøper jeg et annet sted, og i en annen kvalitet, men helt ærlig syntes jeg ikke det kunne merkes på smaken!

Ertesuppe for ertekroker:

- en pakke erter, bløtlegges over natten i forveien

- kraft (bruk det du har, godt blir det lell)

- kjøttet fra fenalåret/annet kjøtt

La stå og simre/småputre ca en times tid. Smak til med salt. Serveres med en stor klatt ekte smør!

Nå skal de sies at min minste ertekrok ikke likte annet en kraften fra suppen, så den ble silt over i et glass, blandet 50/50 med smør, og drukket mer eller mindre på styrten! 

Den store ertekroken likte ikke "maisen" (ertene), så han satt og slurpet kraften, og pelte ut kjøttbiter som han foret minsten med. Jeg er helt overveldet av hvor matglade barna har blitt det siste året, og ikke minst imponert over at de nå smaker på alt de får servert! Hurra for de, og hurra for meg som har fått de til å like skikkelig kraftkost!

Fermenterte druer passer fint på en lørdag!

Litt om syrning av ferskmelk.

Har fått spørsmål om jeg kan skrive kort om ferskmelk og oppbevaring. Altså hva som skjer med melken når den står flere dager, både i romtemperatur og i kjøleskap. Ferskmelk er upasteurisert melk, som oftest kjøpt rett fra bonden.

Denne melken er fantastisk på smak, og for de som tåler å drikke den usyrnet er det absolutt noe som bør prøves! Jeg drikker min i opptil en uke etter tapping, og den oppbevares da altså i kjøleskap hele tiden.

Men for å få med gode bakterier i mengder anbefales syrning av melken, altså å lage kefir. Denne lages ofte på kefirkorn, men melken kan også syrnes i romtemperatur, helt uten større anstrengelser.
Melkesyrebakterier trives opp mot 47 grader og foretrekker dermed romtemperatur under syrning.

Den kan stå lenge i kjøleskap etter surning, men ikke før, da kuldetolerante bakterier vil dominere melken. Disse er ikke helseskadelige, men er av en type bakterier som ikke finnes i menneskekroppen, slik at kroppen vil reagere med oppkast, feber, kvalme og diare, etc hvis man drikker melk med slike. Dette er en naturlig selvreguleringsreaksjon hvor kroppen kvitter seg med bakteriene, men kan lett forveksles med det som omtales som matforgiftning.

Lar du melken syrne uten bruk av kefirkorn kan du syrne større mengder melk samtidig, og du vil fort se på melken at syrningen skjer. Smak deg frem, og sett den kaldt når du synes den er syrlig nok, eller når du ser den begynner å skille seg i kasein og myse. Kulden stopper dermed syrningen, og om du rører i kefiren jevnlig og lar den stå kaldt kan den oppbevares i lengre tid, gjerne flere måneder!

Men hva skjer egentlig i melken under syrning? Når melken syrnes produserer bakteriene og soppen i melken enzymer og syrer bryter ned proteiner, fettsyrer og laktose til mindre og enklere fordøyelige partikler. Kalsiumet som er bundet til kaseinet frigjøres i melken, og melkesukkeret omdannes til organiske syrer. Dermed vil de fleste med laktoseintoleranse kunne drikke syrnet ferskmelk uten større problemer.

Bilde fra http://gnowfglins.com/

Alle monner drar! Kan vi få til en endring? Svar angående SATS-screeningen.

For en tid tilbake skrev jeg dette innlegget, om kartleggingen av språket hos toåringer.
Jeg sendte samme dag en klage til oppvekst og levekårsavdelingen her i kommunene, og nå har jeg endelig fått svar!

Hei!

Avkrysningsskjemaet som du har fått i forbindelse med 2-års-konsultasjonen på helsestasjonen, er en del av språkkartleggingsmetoden SATS.

SATS (Screening av to-åringers språk) er en systematisk observasjonsmetode som fokuserer på barnets språkforståelse og aktive ordforråd, og den gir et grunnlag for en faglig vurdering av om barnet er i en normal språkutvikling eller om det er behov for videre undersøkelser, oppfølging og tiltak.

Selv om skjemaet er laget for en kartlegging av språket, kan informasjonen som kommer fram brukes i samtalen om andre tema knyttet til barnets utvikling og helse.

Vi vil takke for at du har gitt oss tilbakemelding etter 2-års-konsultasjonen om at du reagerer på hvilke «Mat-ord» som etterspørres i avkrysningsdelen av skjemaet.

For å kunne gi deg et best mulig svar har vi tatt kontakt med en av forfatterne til fagboken om SATS, Bente E. Hagtvet, professor ved institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Videresender den foreløpige korrespondansen.

Som du ser av svaret fra Bente E. Hagtvet, så vil hun følge opp denne henvendelsen og vurdere en revisjon av skjemaet. Vi i helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil i tillegg jobbe videre med det fra vårt ståsted.

Tilbakemelding fra brukerne av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige for oss.

Takk for at du tok deg tid til det!

og her er svaret fra forfatteren av undersøkelsen:

Hei, og takk for mail.

Det lyder ikke så bra. Jeg har ikke de aktuelle ordene her. Men hvis  ordene er så utdaterte som denne moren mener, og det må jeg jo tro de er, må vi vurdere en revisjon. Har du hørt andre mødre ytre samme mening?
Jeg vil vurdere ordutvalget.
Når det gjelder ditt spørsmål om forskning bak SATS, bygger den på forskning om hvordan barns språk utvikler seg. Denne forskningen er temmelig etablert, og vi har forsøkt å trekke inn spørsmål i SATS som de fleste barn på 2 år mestrer med en viss sikkerhet.  Det er imidlertid store variasjoner også innenfor "normalvariasjonen", og det er selvsagt umulig å treffe alle barn helt hjemme. De ordene barn kan si er særlig miljø- og kulturavhengige. Derfor har vi lagt særlig vekt på å kartlegge barnas språkforståelse så presist som mulig. Det kunne være en ide å invitere dere helsesøstre som bruker SATS til et dagsseminar med tanke på å innhente deres erfaringer. Vi kunne da samtidig legge fram kunnskap om 2-åringers språk i lys av nyere forskning.
Takk for henvendelsen og vennlig hilsen,
Bente Hagtvet
Så! Er det andre der ute som har reagert på det samme? Kan dere tenke dere å gi tilbakemeldinger til deres helsestasjon så vi kan få igjennom en revisjon av ordene? Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som syntes dette var trist, irriterende og fullstendig upassende!

Hurra for at man kan påvirke endringer kun ved å si ifra!

Jeg burde visst!

At kakaoposen bør stå i øverste hylle, og ikke der toåringen rekker...

Nei! Det tar ikke lang tid å lage god og sunn mat!

Etter at jeg la ut dette innlegget tok det ikke lang tid før jeg begynte å få tilbakemeldinger på at det er tiden som ikke strekker til og hindrer folk i å lage sunn mat fra bunnen av.

Jeg mener fremdeles det er tullball, og at det kun er snakk om vilje og prioriteringer. Men siden ikke alle er enige tenkte jeg å gi meg selv en liten utfordring. Jeg ville se hvor fort jeg kunne lage middag fra bunnen av, med noe jeg hadde liggende i kjøl, frys og skuffer. Særlig mindre tidskrevende enn det får man det vel ikke? Og kriterium nummer to; den skal kunne lages av alle, (iherb og tidsporten-nerder eller ei) altså ikke inneholde noe som man ikke får tak i på nærbutikken. 

Og joda, nå er det sikkert mange som mener at jeg sikkert har langt flere ingredienser lagret enn andre tilgjengelig til en hver tid, men det hadde uansett ikke tatt meg mer enn ti minutter på nærbutikken å handle inn. Altså ikke lenger tid enn å kjøpe inn ferdigmat! ;)

Så da ble det som det måtte bli; Finnbiff med kraftris! 

Finnbiff er en av mine favorittretter. Utrolig smaksrik gladmat! Og ikke minst raskt å lage!

Så til alle dere som lager ferdigmat; hvor lang tid bruker du? Denne middagen tok meg nøyaktig (stoppeklokke som bevis og mannen som vitne) 21 små minutter å lage. Da snakker vi fra jeg skrudde på komfyren til jeg satte meg ved middagsbordet. Tidkrevende og vanskelig? Neppe.

Mulig noen her vil ha oppskriften også? Tar jo tross alt ikke lenger tid enn en grændis?

Guttemammas superraske finnbiff:

- en pakke frossen finnbiff

- to ss ekte smør, ghee eller annet fett til steking

- to løk

- såpass mye sopp at du synes det er passe (eller går tom som jeg gjorde ;) 

- 4 knuste einebær

- salt og pepper

- timian

- en kubbe geitost (ikke nødvendig, men gir god smak)

- en dæsj cayennepepper

- en ss rømme (jeg bruker hjemmelaget, som gjør smaken fantastisk!)

Stek kjøtt og løk til det er passe brunt, ha i soppen og stek litt mer. Krydre det du måtte ønske, hell eventuelt på litt vann hvis det blir tørt, rør inn osten og rømmen. Voila, verre var det ikke!

Eventuelt kan du putte i de grønnsakene du måtte like, bacon eller andre krydder. Risen som ble servert til kokte jeg i oksekraft, det går akkurat like raskt som å koke i vann, og smaker langt bedre.

Så? Noen som fremdeles mener tidsklemma er et problem?

Salget av ferdigmat øker

Syntes det var svært trist å se at salget av ferdigmat har økt med 10% i Norge det siste året.

De siste månedene har salg av ferdiglagede supper og grøt økt 20-30%. Mon tro om dette korresponderer med lavere salgstall for frossenmat etter hestekjøtt-skandalene? 

Bruken av ferdigmat er størst i aldersgruppen 15-39, noe jeg syntes er ekstra urovekkende. Det er i denne aldersgruppen man finner de fleste småbarnsforeldre, og dermed vil det være en stor andel barn som daglig blir foret med det jeg enkelt og greit kaller "drittmat". Det vil si prosessert mat med lite næring, som i tillegg ofte blir klargjort på verst mulig måte hjemme hos forbrukeren. Ferdiggrøt i microen? Kan nesten ikke tenke meg noe verre å gi til barna mine.

Så hva kommer det av at dette markedet bare øker og øker? Er det fordi folk generelt ikke har kunnskap og mat og matlaging lenger? Tror de at de kan spise hva som helst sålenge de propper seg med syntetiske vitaminer en gang i blant? Eier de ikke smaksløker, eller er smaksløkene fordervet av all MSG'en opp igjennom? Bryr de seg ikke om hva barna spiser, leser de ikke på posene/boksene/pakkene? Er det for lite kunnskap, for lite vilje eller for lite interesse?

Jeg har bevisst utelatt tidsklemma-unnskyldningen. Den er ren bullshit, man får tid til det man vil få tid til. Hvis jeg kan ha jobben jeg har, to barn, hus og mann og likevel klare å lage all den tidkrevende tradisjonsmaten jeg gjør nekter jeg å tro det finnes mennesker der ute som ikke har tid til å lage en suppe fra bunnen av. 

Jeg ble enda mer skremt av å lese at Trygve Eklund, som har doktorgrad i konserveringsmidler, mener at ferdigmaten har fått et ufortjent dårlig rykte. Han mener industrimaten har vært med på å gi jevnere kvalitet og bedre folkehelse.

What? Jevnere kvalitet på hva? Smakstilsetningene? Folkehelsen har vel adri vært dårligene enn den er nå, hvordan kan han mene at den har blitt bedre av ferdigmat? Hvorfor finnes det ikke kritiske spørsmål fra journalistene i denne sammenhengen? Jeg vil se bevis for slike skremmende påstander! Påstander som syr puter under armene på alle som kjøper denne maten, i god tro om at de skal få superhelse. Folk som velger Nugattivarianter med minst sukker og tror barna blir friske. Folk som serverer ferdigsukret micro-grøt uten noe som helst næring, og dekker den med raffinert sukker. 

TV-kokk Frode Aga er heldigvis uenig og mener utviklingen er en tragedie. Jeg kunne ikke vært mer enig. Virkelig, virkelig trist er det. Han har hatt kunder på restauranten sin som har klaget på den hjemmelagede bearnéssausen og heller vil ha posesaus. Sinnsykt. Jeg hadde nektet å betale en krone om jeg fikk posesaus på en restaurant! Aga frykter at vi nå har den siste generasjonen som kan lage fårikål selv. Jeg er redd vi ser den siste generasjonen som vet hva fårikål er... 

Kesam, kesam, lukk deg opp?

Tidligere hadde jeg virkelig dilla på vanilje-kesam, og spiste det i mengder. I dag kunne det ikke falle meg inn å kjøpe et slikt produkt, men smaken har jeg savnet. Så hva er da vel bedre enn å lage sin egen kesam?

Jeg laget min på denne måten;

- en halvliter avsilt kefir

- en teskje ekte vanilje

- 3 dråper stevia med hasselnøtt

- 3 dråper stevia med vanilje

- 3 dråper stevia med english toffee

Blandes godt, la stå en halvtime i kjøleskapet til smakene får satt seg, og nyyyyyt!

Velg lokalt kjøtt fra samvittighetsfull bønder!

I dag dukket det opp et bilde på Facebooksiden min som fikk jeg til å både grine, bli rasende og kvalm. Både bildet og teksten under stammer fra Nordberg Dyreklinikk. Jeg deler innlegget i sin helhet, så kanskje flere blir obs på slike barbariske "skikker".

På en rekke produkter i alt fra dagligvare til apotek kan vi dag lese halal/ kosher godkjent. Bak dette skjuler det seg at tusenvis av slaktedyr blir avlivet etter gammeldagse metoder der man skjærer strupen over på dyret uten bedøvelse. Moderne slakterier i Europa ser her en måte å spare penger og tid på utover det religiøse aspekt. 
Det er et etisk spørsmål om hensynet til menneskers behov for å følge religiøse regler, eller profitt, skal veie tyngre enn hensynet til dyrs lidelser.
Noen betviler at avblødning uten bedøvelse er smertefullt for dyret.
Det finnes i dag godt vitenskapelig belegg for at dyret påføres svært store smerter og unødvendig redsel.
Området der snittet legges er rikelig innervert, (mange nerver) og å legge et slikt dypt snitt på et ikke bedøvd dyr påfører utvilsomt dyret betydelig lidelse (EFSA 2004). Lidelsen for dyret avhenger av også av tiden til tap av sensitivitet og bevissthet.
Det er gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser av tid til bevissthetstap (målt ved hjelp av EEG) hos dyr etter overskjæring av halsens blodkar (se for eksempel litteraturgjennomgang av Mejdell og Lund 2007).

Storfe har en spesiell anatomi der blodtilførselen til hjernen ikke bare skjer via carotis-arteriene (halsarteriene som forsøkes overskåret), men også via arterier som ligger beskyttet av halsvirvlene. Disse karene skades ikke av halssnittet. Storfe kan derfor bevare bevisstheten betydelig lenger enn andre arter slaktedyr. Undersøkelser viser at det tar gjennomsnittlig 55 sekunder (variasjon 20 – 102 sekunder) før dyrets hjerne ikke lenger responderer på synsinntrykk etter overskjæring av begge carotisarteriene og begge jugularvenene. Tid til tap av reaksjon i hjernen på stimulering av hud (som også måles ved hjelp av EEG) etter
overskjæring viser tilsvarende et gjennomsnitt på 77 sekunder (variasjon 32 – 126). Det er altså store individuelle forskjeller, og spesielt kalver kan visehjerneaktivitet i mange minutter (Daly et al . 1988). Koageldannelser i karene som forsinker blodtømmingen er trolig en årsak til stor individuell variasjon.
I tillegg fikseres dyret og vippes ofte rundt slik at press på lungene gir kvelningsfornemmelser med panikkfølelse.

DETTE BØR FÅ KONSEKVENSER. Religiøse riter må underlegges de samme konsekvens-etiske krav som alle andre handlinger i et moderne samfunn.
Om Jesu lidelseshistorie kan vi lese at han uttalte: HERRE, tilgi dem, de vet ikke hva de gjør.
I dag har vi vitenskapelig kunnskap om dyrs selvopplevelse og smerteopplevelse.
I dag bør denne bønnen lyde: HERRE tilgi dem IKKE, de VET hva de gjør.

Noen som har lyst på kombutchababy?

I så fall har du nå sjansen!

Jeg drukner i scobyes, så om noen vil ha er det bare å legge igjen en kommentar med din mailadresse, eller sende meg en e-post på hodetiskyene@gmail.com. Jeg har omtrent 12 stykker, som blir sendt ut fortløpende.

Sminkefri!

Det er jeg i dag. Fullstendig sminkefri. Og det må være for første gang på omtrent 15 år! Vel, jeg går jo som oftest uten sminke hjemme og i helger/ferier, men sminkefri på jobb, ute blant folk er jeg nå.

Det satt langt inne, men gud så godt det kjennes!!!

Når jeg var yngre, og i hele min ungdomstid, hadde jeg perfekt ferskenhud. ikke en eneste kvise!
Men; så fort jeg bikket 20 begynte ubalansene og hormonene å krølle seg til, og huden, i likhet med resten av kroppen, forfalt og ble dårlig.

Etter å ha gått mange år på lavkarbo ble ikke huden særlig bedre, selv om regelmessig ketose hjalp på det meste av andre ting. Når tradisjonskosten tok større og større plass ble det faktisk verre for huden, med mengder kombutcha og melkesyregjærede saker kom kvisene i voldsom fart. det er åpenbart at en svær utrensing var på gang! Yuck!

Men jo lenger jeg drikker kombutcha, og jo lenger jeg går på denne kosten, jo finere blir huden (og kroppen generelt såklart)! Så det er ingen tvil om at dette går riktig vei. Likevel, utålmodig som jeg er, har jeg de siste ukene prøvd OCM. Altså Oil Cleansing Method. Jeg har lest om det flere steder, men anbefaler de som ikke har hørt om det før å lese seg opp her og her.

I all enkelhet går det altså ut på å rense huden med olje. Jeg bruker arganolje, og litt kokosolje nå og da. har tenkt å prøve meg på jojobaolje når jeg er tom og skal bestille på nytt neste gang.

Og for en effekt denne rensingen har! Huden er helt jevn nå, ingen tørre eller oljete områder, ikke en eneste kvise eller nupp på ukesvis, og den er (nesten) like myk som guttene sin! jeg trenger ikke å smøre den utover vaskingen, og den ser til de grader mer sunn ut enn tidligere! At jeg ikke visste om dette før!

Så nå tør jeg endelig gå sminkefri, og ikke gremme meg når jeg ser meg i speilet! Hurra for OCM og tradisjonskost!

Nå skal det sies at jeg er altfor feig til å legge ut bilder av meg selv her, men om dere googler OCM before after pics får dere en ide om hvor flott huden blir av denne metoden!

Gladnyhet fra Mattilsynet!

For en stund tilbake sendte jeg en e-post til mattilsynet, for å spørre om begrunnelsen for å nekte import av dessicated liver. og i dag fikk jeg et skikkelig gladsvar!

Hei, beklager at det har tatt noe tid å besvare din henvendelse. Nå er det kommet en regelendring gjeldene fra 1.3.2013 som gjør det mulig å importere animalske produketer fra tredjeland. Minner om Tollvesenet som har begrensinger på mengde og at det er andre regler for kommersiell import.

Så endelig kan vi igjen importere fra Radiant Life! Hurra!

Fra Mattilsynets sine nettsider:

EU-Kommisjonen har åpnet for import av biltong/tørket kjøtt fra visse deler av Brasil.

Import fra tredjeland av kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer til EØS-området er regulert i vedtak 2007/777/EF.
EU-Kommisjonen har i vedtak 2013/104/EU gjort endringer i tredjelandslisten i 2007/777/EF vedlegg II del III slik at det kan importeres biltong/tørket kjøtt som har gjennomgått nærmere angitt behandling fra et nærmere angitt område i Brasil.
Mattilsynet har, på bakgrunn av kommisjonens vedtak 2013/104/EU, gjort endringer i forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater, ved at tredjelandslisten som følger av forskriften vedlegg III er endret.
Endringsforskriften trer i kraft straks. Forskriften er fastsatt blant annet med hjemmel i matloven § 23 tredje ledd som gir Mattilsynet myndighet til av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser å fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring. 

Gry-suppe, kurs og sprø vannkefir!

I helgen var det kurs med Gry Hammer, den utrolig kunnskapsrike damen bak bloggen fra jord til bord. Anbefaler alle å dra på et slikt kurs, utroilig lærerikt, og ikke minst veldig hyggelig!

I tillegg var jeg heldig nok til å komme hjem med en super oppskrift på blomkålsuppe! barna mine "liker ikke" blomkål, så da ble den raskt døpt Gry-suppe. ;)

 Jeg måtte (selvfølgelig, oppskriftsallergisk) lage den litt annerledes enn Gry lærte oss, og har ikke brukt nøyaktige mål heller. uansett så ble suppen stor suksess hos både mann og barn! 

Hurra for Gry-suppe;

- to ss ekte smør eller ghee

- et blomkålhode

- en økologisk løk

- en hvitløk

- en økologiske chili

- kraft

- litt muskatnøtt

- litt cayenne

- havsalt

- pepper

- saften av en sitron 

- persille i mengder

Vask blomålen og kutt i mindre buketter, stek disse sammen med løk, chili og hvitløk. Bland gjerne inn resten av krydderet også, før du heller på kraft. La simre en stund, før du moser suppen med stavmixer, skviser i sitronen og hakket persille.

Var veldig, veldig god sammen med ovnsstekte ostesmørbrød av surdeigsbrød, masse smør og rebellost. 

Og til slutt må jeg skryte litt av vannkefiren min! Etter et lite spa-opphold i kjøleskapet i påasken har kornene mine vokst seg monsterstore! Nås vever de rundt i langt større grad enn tidligere, og er på størrelse med store melkekfirkorn! Er de ikke flotte?

Om du vil lese mer om vannkefir anbefaler jeg dette innlegget. 

Fyllefest!

Og da snakker jeg ikke om fyll som i alkoholrus, men kapselfylling! 

I går kveld hadde vi møte i "hekseringen" vår, hvor vi fylte gelatinkapsler med herlige krydder.

Vi brukte gurkemeie, cayenne, mejram og epsomsalt. Bruk gjerne koden PJS465 første gang du bestiller fra Iherb, så får du $5 avslag! Eller kjøp krydder fra Tidsporten. Nå gleder jeg meg til å prøve!

Det var et vannvittig pirkearbeid, og fingrene er knallgule i dag. Ser ikke spesielt lurt ut, så neste gang blir det kapselmaskin eller hansker. 

Cayenne, gurkemeie, mejram og epsomsalt

En kapsel, to kapsler, tre kapsler. Tidkrevende, men supert arbeid når man skravler underveis!

Men vi kunne såklart ikke bare kapsle! Det ble en skikkelig skravlekveld, Med smaksprøver på alle mulige godsaker! Vi hadde ikke mindre enn ti forskjellige fermenterte grønnsaksblandinger, masse spekemat, rebelloster og rebellsmør, leverpostei, flere forskjellige knekkebrød og surdeigsbrød, forskjellige te-kombutchaer og kaffe-kombutcha. Og masse godt humør! Ikke minst en fantastisk kake, laget av den eminente Magefølelsen-heksen. Den kaken skal bli fast inventar på min kakeliste! Anbefales!

Den fantastiske kaken!

Jeg slutter ikke å fascineres av hvor flotte de andre tradisjonsmatmenneskene er. Så utrolig heldig jeg er som får mulighet til å møte så mange nydelige personligheter gjennom en felles interesse for mat! Denne helgen er det kurs med Gry, så jeg satser på å få møtt enda flere herlige mennesker her. De forskjellige Facebookgruppene vokser i raskt tempo, og det knyttes stadig nye vennskapsbånd. Jammen ikke bare bedre helse som er utbyttet av denne maten!

Ha en strålende helg!

Spre litt grønn glede der du bor!

I dag kommer en oppfordring om å spre litt grønn glede der du bor! MAJOBO setter fokus på grønn glede, planting i byer, og ikke minst litt gerilja-haging! 

Her i byen har vi allerede gått sammen og begynt planleggingen av frukt og bær på offentlige nærområder, rett og slett for å vise andre at man ikke trenger stor plass for å dyrke godsaker, og ikke minst for å spre litt glede i hverdagen! Hvem kommer vel sur på jobb om man har knasket de søteste jordbær på bussholdeplassen?

Oppfordrer dere å starte lignende prosjekter der du bor! Slå dere sammen eller gjør det på egenhånd, men spre litt grønn glede der du bor! Og dyrk i hvertfall noe hjemme hos deg selv, følelsen av å ha dyrket frem sunn og smaksrik mat helt på egenhånd er ubetalelig!

Orientalsk levergryte og diddi-dessert!

Endelig har hele familien spist lever! Og det gikk så lett som bare det, når den kom i spennende innpakning! trikset er tydeligvis å la de spise noe kjent, bare med en liten forandring. Så denne levergryten var de tingen som synes var "leveraktig" eller rar i det hele tatt. Skal lages igjen, og igjen, og igjen... Planen var egentlig å lage ceviche av denne levren, så den fikk seg et bad over natten i sitronsaft.  Skal absolutt prøve ceviche igjen, men da til meg selv i første omgang. 

Orientalsk levergryte med kraftris:

- 500 g lever (jeg brukte kyllinglever)

- en pakke aspargesbønner

- en boks kokosmelk

- en stor økologiske løk

- 3 fedd hvitløk

- rød chilipasta

- en dæsj uraffinert havsalt

- pepper

Løken og hvitløken brunes i kokosolje, før man steker leveren. Ha i chilipastaen og en boks kokosmelk, legg i bønnene og la det putre til de er ferdige.

Risen kokes i oksekraft (istedetfor vann), rør så inn to ss kokosolje i risen rett før servering.

Til dessert ble det diddi-pudding;

Pudding:

- en boks lychee/litchi, hell av væsken

- 5 ss gelatin utrørt i ca en dl kokende vann

Blendes sammen og settes i porsjonsformer i kjøleskapet.

Røde hjerter:

- en pakke bringebær

- ca 6 ss gelating utrørt i ca en dl vann

Blendes sammen og stivnes i former.

Rosa kefirsnop:

- en halvliter hjemmelaget kefir etterfermentert med en halv pakke bringebær

- ca 6 ss gelatin utblandet i en dl vann

Blandes sammen så fort gelatinvannet har blitt litt nedkjølt

Med nesa i en bok!

Passet egentlig helt perfekt med en helg med dårlig vær, endelig har de siste bøkene i samlingen kommet. :) gleder meg til å gå i gang!

Barnas fermenterte favoritter!

Det er ikke bare bare å skulle få småbarnt til å smake på ny mat med "annerledes" smaker. Tradisjonsmat smaker ekte, er ofte sterkt på smak, og ikke minst får man ofte hilse på mer bitre og syrlige smaker enn man ellers er vant til. Men det finnes heldigvis mange måter å få barna til å spise fermentert og sunnere mat! Her er noen av de enkleste;

- Fermentert ketchup.
Det finnes vel knapt et barn som ikke liker ketchup? Mine har sjelden fått det før nå, men den fermenterte varianter går rett ned, særlig hos minstemann. Hjelper nok at den kommer i kjøpeflaske, noen ganger må man være litt utspekulert! ;)

- Kombutcha.
Kombutchaen liker guttene mine både som den er, og særlig utblandet med litt ferskpresset juice eller med farris.

- Fermentert juice, te eller saft.
Melkesyregjæret drikke, søtet med honning ble raskt en favoritt, og etterspørselen ble raskt større enn produksjonen!

- Surdeigsbrød!
Nybakt surdeigsbrød med mengder ekte smør og litt rebellost. Need I say more?

- Smoothies med kefir, vannkefir, myse eller viili.
I alle varianter, serveres som oftest daglig. ofte tilsetter jeg gelatin, og får herlige smoothie-puddinger. en sikker vinner som dessert!

- Rebellost og rebellsmør!
Upasteurisert ost med alle godsaker (i form av næringsstoffer) intakt! Perfekt til det meste; både på skiven, på pizza, i biter til å knaske uten noe tilbehør. Smøret brukes til alt, selv i skiver uten noe til!

- Rødbetekvass
Ser ut som sterk saft, smaker ikke så mye at det ikke kan kamufleres i f.eks granateplejuice eller annen rød drikke. Eventuelt kan det mikses med frosne bær for slush.

Plusser man på gelatin, langkokt kraft, fermentert fiskeleverolje og eggeplommer er man på god vei mot superhelse for ungene. :) Verdt et forsøk, er det ikke?

Finn tolv feil!

For det fant jeg, når jeg skulle på toårskontrollen med minstemann. I god tid før kontrollen fikk vi tilsendt "Screeningskjema for toåringer", hvor vi skulle krysse av hvilke ord barnet kan si. Og HELDIGVIS kunne jeg ikke krysse av mer enn usle 7 små ord, i kategorien mat! For hvis dette er de vanlige ordene toåringene her i landet skal kunne er jeg voldsomt bekymret for hva slags næring disse faktisk får i seg! Hvor ble det av kjøtt, fisk, saus, suppe, tomat, pære og andre rene matvarer? Druknet de fullstendig i havet av drittmat? :0

Her finnes altså sjokolade, kaffe, brus, saft, kjeks, kake, bolle og annet.

GALSKAP!

Noe er så til de grader feil med det norske samfunnet, hvis dette er normen! Jeg er skikkelig sinna, frustrert, trist og faktisk veldig skuffet. Hva tenker usikre førstegangsforeldre når dette er hva som "forventes" av småungers kjennskap til mat?

Jeg spurte helsøsteren vår rett ut om hva i alle dager dette var for noe tull, om de overhodet ikke har tenkt på hvilken signaleffekt dette gir, og om det virkelig forventes og akspeteres at små barn skal kjenne til slik mat.
Hun hadde aldri tenkt over dette før... Og jeg var den første forelderen som hadde reagert. Det sier vel det meste!

Jeg skal sende et brev og be om svar på hvorfor disse "mat"varene brukes som en målestokk for språket, og kommer til å legge ut svaret her....hvis jeg får noe da.

Se torsken, se torsken!

Så var påsken vel overstått, og hverdagen har kommet i gang. Kan nesten ikke tro at vi allerede er i april, denne vinteren har virkelig gått unna! Solen har begynt å varme, fuglekvitteret har kommet tilbake, og ikke minst er det herlig med såing, spiring og planlegging av sommerens skatter.

Påsken i år ble tilbragt på vestlandet, og da kommer man ikke utenom litt fisking!

Fangsten var absolutt godkjent, og i tillegg til fantastisk og timesfersk torsk til middag ble det såpass at jeg kunne lage fiskekaker dagen etter. Og jøye meg, de ble gode! Jeg brukte en blanding av torsk og hyse, og ikke særlig mye mer enn det egentlig. Har i lang tid irritert meg grønn over fiskekaker som nesten ikke inneholder fisk, så det var godt å kunne proppe barna med skikkelige saker! Og ikke minst var de latterlig enkle å lage!

Hjemmelagede fiskekaker:

- torsk og hyse, jeg brukte vel omtrent 1,5 kg renskåren filet

- masse gressløk

- 4 løk

- tomatsalt (oppskrift kommer, men tomatsalt er altså uraffinert havsalt med soltørkede tomater)

- ca 6 ss arrowroot

Byjente som jeg er hadde jeg aldri filetert fisk før (men sløying er jeg en jævel på! ;) ), så den delen toik heldigvis svigermor seg av. Filetene puttet vi i en fantastisk gammel kvern, all ære til mannen som bygget skikkelige muskler på all sveivingen!

Så ble det kvernede fiskekjøttet blandet med krydderet og arrowrooten, før de ble klappet til kaker med våte hender, og stekt i mengder ekte smør blandet med kokosolje.

Det ferdige resultatet ble faktisk ganske så flott å se på, og ikke minst fantastisk på smak!

Avskjæret ble brukt til nydelig fiskekraft, så nå blir det fiskesuppe i nærmeste fremtid. 

Hurra for havets fantastiske mat!