Ertesuppe for ertekroker!

I påsken hamstret jeg fenalår fra Villsaukongen, og så fort de var knasket opp ble de til vidunderlig kraft! Fenalårkraft er uten tvil den beste kraften jeg vet. I dag ble denne kraften til ertesuppe!

Ertesuppe laget på kraft (av noe de fleste ville kastet uten å tenke videre over) er utrolig smaksrikt, og ikke minst en latterlig billig middag! 4,90.- kostet en pakke erter på nærbutikken her. Vanligvis kjøper jeg et annet sted, og i en annen kvalitet, men helt ærlig syntes jeg ikke det kunne merkes på smaken!

Ertesuppe for ertekroker:

- en pakke erter, bløtlegges over natten i forveien

- kraft (bruk det du har, godt blir det lell)

- kjøttet fra fenalåret/annet kjøtt

La stå og simre/småputre ca en times tid. Smak til med salt. Serveres med en stor klatt ekte smør!

Nå skal de sies at min minste ertekrok ikke likte annet en kraften fra suppen, så den ble silt over i et glass, blandet 50/50 med smør, og drukket mer eller mindre på styrten! 

Den store ertekroken likte ikke "maisen" (ertene), så han satt og slurpet kraften, og pelte ut kjøttbiter som han foret minsten med. Jeg er helt overveldet av hvor matglade barna har blitt det siste året, og ikke minst imponert over at de nå smaker på alt de får servert! Hurra for de, og hurra for meg som har fått de til å like skikkelig kraftkost!

Nei! Det tar ikke lang tid å lage god og sunn mat!

Etter at jeg la ut dette innlegget tok det ikke lang tid før jeg begynte å få tilbakemeldinger på at det er tiden som ikke strekker til og hindrer folk i å lage sunn mat fra bunnen av.

Jeg mener fremdeles det er tullball, og at det kun er snakk om vilje og prioriteringer. Men siden ikke alle er enige tenkte jeg å gi meg selv en liten utfordring. Jeg ville se hvor fort jeg kunne lage middag fra bunnen av, med noe jeg hadde liggende i kjøl, frys og skuffer. Særlig mindre tidskrevende enn det får man det vel ikke? Og kriterium nummer to; den skal kunne lages av alle, (iherb og tidsporten-nerder eller ei) altså ikke inneholde noe som man ikke får tak i på nærbutikken. 

Og joda, nå er det sikkert mange som mener at jeg sikkert har langt flere ingredienser lagret enn andre tilgjengelig til en hver tid, men det hadde uansett ikke tatt meg mer enn ti minutter på nærbutikken å handle inn. Altså ikke lenger tid enn å kjøpe inn ferdigmat! ;)

Så da ble det som det måtte bli; Finnbiff med kraftris! 

Finnbiff er en av mine favorittretter. Utrolig smaksrik gladmat! Og ikke minst raskt å lage!

Så til alle dere som lager ferdigmat; hvor lang tid bruker du? Denne middagen tok meg nøyaktig (stoppeklokke som bevis og mannen som vitne) 21 små minutter å lage. Da snakker vi fra jeg skrudde på komfyren til jeg satte meg ved middagsbordet. Tidkrevende og vanskelig? Neppe.

Mulig noen her vil ha oppskriften også? Tar jo tross alt ikke lenger tid enn en grændis?

Guttemammas superraske finnbiff:

- en pakke frossen finnbiff

- to ss ekte smør, ghee eller annet fett til steking

- to løk

- såpass mye sopp at du synes det er passe (eller går tom som jeg gjorde ;) 

- 4 knuste einebær

- salt og pepper

- timian

- en kubbe geitost (ikke nødvendig, men gir god smak)

- en dæsj cayennepepper

- en ss rømme (jeg bruker hjemmelaget, som gjør smaken fantastisk!)

Stek kjøtt og løk til det er passe brunt, ha i soppen og stek litt mer. Krydre det du måtte ønske, hell eventuelt på litt vann hvis det blir tørt, rør inn osten og rømmen. Voila, verre var det ikke!

Eventuelt kan du putte i de grønnsakene du måtte like, bacon eller andre krydder. Risen som ble servert til kokte jeg i oksekraft, det går akkurat like raskt som å koke i vann, og smaker langt bedre.

Så? Noen som fremdeles mener tidsklemma er et problem?

Velg lokalt kjøtt fra samvittighetsfull bønder!

I dag dukket det opp et bilde på Facebooksiden min som fikk jeg til å både grine, bli rasende og kvalm. Både bildet og teksten under stammer fra Nordberg Dyreklinikk. Jeg deler innlegget i sin helhet, så kanskje flere blir obs på slike barbariske "skikker".

På en rekke produkter i alt fra dagligvare til apotek kan vi dag lese halal/ kosher godkjent. Bak dette skjuler det seg at tusenvis av slaktedyr blir avlivet etter gammeldagse metoder der man skjærer strupen over på dyret uten bedøvelse. Moderne slakterier i Europa ser her en måte å spare penger og tid på utover det religiøse aspekt. 
Det er et etisk spørsmål om hensynet til menneskers behov for å følge religiøse regler, eller profitt, skal veie tyngre enn hensynet til dyrs lidelser.
Noen betviler at avblødning uten bedøvelse er smertefullt for dyret.
Det finnes i dag godt vitenskapelig belegg for at dyret påføres svært store smerter og unødvendig redsel.
Området der snittet legges er rikelig innervert, (mange nerver) og å legge et slikt dypt snitt på et ikke bedøvd dyr påfører utvilsomt dyret betydelig lidelse (EFSA 2004). Lidelsen for dyret avhenger av også av tiden til tap av sensitivitet og bevissthet.
Det er gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser av tid til bevissthetstap (målt ved hjelp av EEG) hos dyr etter overskjæring av halsens blodkar (se for eksempel litteraturgjennomgang av Mejdell og Lund 2007).

Storfe har en spesiell anatomi der blodtilførselen til hjernen ikke bare skjer via carotis-arteriene (halsarteriene som forsøkes overskåret), men også via arterier som ligger beskyttet av halsvirvlene. Disse karene skades ikke av halssnittet. Storfe kan derfor bevare bevisstheten betydelig lenger enn andre arter slaktedyr. Undersøkelser viser at det tar gjennomsnittlig 55 sekunder (variasjon 20 – 102 sekunder) før dyrets hjerne ikke lenger responderer på synsinntrykk etter overskjæring av begge carotisarteriene og begge jugularvenene. Tid til tap av reaksjon i hjernen på stimulering av hud (som også måles ved hjelp av EEG) etter
overskjæring viser tilsvarende et gjennomsnitt på 77 sekunder (variasjon 32 – 126). Det er altså store individuelle forskjeller, og spesielt kalver kan visehjerneaktivitet i mange minutter (Daly et al . 1988). Koageldannelser i karene som forsinker blodtømmingen er trolig en årsak til stor individuell variasjon.
I tillegg fikseres dyret og vippes ofte rundt slik at press på lungene gir kvelningsfornemmelser med panikkfølelse.

DETTE BØR FÅ KONSEKVENSER. Religiøse riter må underlegges de samme konsekvens-etiske krav som alle andre handlinger i et moderne samfunn.
Om Jesu lidelseshistorie kan vi lese at han uttalte: HERRE, tilgi dem, de vet ikke hva de gjør.
I dag har vi vitenskapelig kunnskap om dyrs selvopplevelse og smerteopplevelse.
I dag bør denne bønnen lyde: HERRE tilgi dem IKKE, de VET hva de gjør.

Lenge leve leverposteien!

Selv om jeg også spiser leveren min rå, er det få ting som er bedre enn nystekt og lunken leverpostei, men mengder smør eller fett på.

Jeg lager min i porsjonsformer, som jeg fryser, og har dermed alltid tilgang på nystekt leverpostei på under en halvtime! Kan det bli bedre?

Dette er oppskriften jeg bruker (for tenk; på leverpostei bruker jeg oppskrift), som er en variant av denne:

En pakke kyllinglever (minus det jeg har spist rått i ca 1,5 dag)

3 egg

1 dl smeltet ekte smør

2 løk

3 fedd hvitløk

3 store ts timian

1 ts tørka ingefærpulver

1 ts muskatnøtt

salt & pepper

Kvernes sammen til du har en jevn røre. Jeg steker mine porsjonsformer i vannbad på ca 180 grader, tar omtrent 20 minutter fra de kommer ut av fryseren og til de er ferdige. 

Et rått liv!

Ja, fra og med i dag blir det større fokus på rå mat, og i sær rått kjøtt!

Etter å ha gått i ukesvis med NULL energi bestemte jeg meg for å ta tak og tøffe meg opp. Heretter skal jeg være en av de supertøffe damene jeg selv har beundret i evigheter; her skal spises rå lever.

I går fant jeg endelig kyllinglever, og dermed var frokosten bestemt!

Jeg må si jeg var noe betenkt i det jeg tok de ut av esken, det ser jo særs lite appetittelig ut. Svømte i blodvann, og barna lot som de brakk seg bare av å se på pakken. Jeg tok leveren ut og skylte den, noe som egentlig ikke hjalp særlig på inntrykket eller matlysten. 

Men, så fort jeg fikk skåret av noen pene rene biter, og lagt de litt unna resten så det faktisk ikke så galt ut! Jeg helte meg opp et glass kombutcha, og svelget unna. 

Og det gikk som en drøm! :)

Jeg vil påstå at å svelge lever ikke er noe mer vrient enn å svelge en vitaminpille. Det smaker ingen verdens ting om du gjør det fort nok, og for en følelse! Jeg følte meg virkelig som en urkvinne, det føltes rent og ytterst naturlig!

Har ikke kjent noen umiddelbar virkning på energien, men tipper den kommer etter noen ganger. I kveld blir det leverpostei av restene, herlig! Her skal fråtses i lever fremover, både rå og behandlet!

Carpaccio!

Ja, når man sitter med mengder av nydeligste kjøtt kan man nesten ikke komme utenom å lage vidundermaten carpaccio!
Nydelig mørnet indrefilet i syltynne skiver, i lett kompaniskap av økologisk ruccula, havsalt, pepper, økologisk sitron og pinjekjerner og upasteurisert parmesan. Olivenolje for de som måtte like det.
Hver munnfull en sann nytelse, kjøttet så mørt at det nesten kan skjæres bare ved å se hardt på det. Virkelig en guddommelig rett, naturens beste i sin aller reneste form.
Det beste er at smaken er så ekte, så ren og så fantastisk at selv minstemann med stor fryd spiser det som  tross alt er rått kjøtt! Hvem skulle trodd?
Nei, får du tak i riktig kjøtt er det ingen tvil, carpaccio er suverent!

Her kommer proteinene!

Endelig kom den! Min store kasse full av nyslaktet økologisk og gressforet kvige!
20 kilo med herligste mørnede steker, bog, høyrygg, entrocote, indrefilet og masse, masse herlig feit kjøttdeig! Kraftbein til å lage kosteligste kraften på fulgte også med, oioioi som jeg gleder meg!

Jeg er unektelig veldig, veldig heldig som har mulighet til å kjøpe rett fra bonden, perfekt kjøtt fra kjente og ikke minst trygge forhold. Kortreist, økologisk, slaktet på mest skånsomme måten, og deretter håndtert med kjærlighet og stolthet. Er dette så godt som jeg tror det er må jeg nok kjøpe meg større fryser før neste slakt!