onsdag 8. januar 2014

Godt nyttår! Gode forsetter! Og god leverpostei!

Så var januar her nok en gang! Og vi overlesses i annonser og artikler som skal love oss strammere mager, hvordan bli kvitt «julefettet», hvordan vi skal bli flinkere, sunnere, sprekere, tynnere, bedre kjærester og bedre foreldre, og ikke minst hva vi bør kjøpe NÅ for å spare masse penger.

Bilde fra besøk på Duggurd, www.duggurd.no

Jeg personlig kjenner jeg er drittlei av å skulle bli fortalt av media hva jeg bør og må gjøre til enhver tid. Så for 2014 har jeg det som kan se ut som særdeles enkle forsetter.

Jeg skal fortsette veien mot bedre helse ved hjelp av tradisjonsmaten.

Jeg skal handle mindre.

Jeg skal følge hjertet mer, og bruke tiden min på det jeg liker, ikke det jeg i følge samfunnet ellers bør bruke den på.

Jeg skal våge! Jeg skal våge å velge etter hjerte.

Jeg skal si mer nei.

Lett i teorien? Tipper det blir verre i praksis. Men så lenge jeg prøver skal jeg være fornøyd, for et annet forsett er å slutte med selvkritikken!
Vi mennesker er altfor flinke til å være selvkritiske. Vi våger ikke, for vi er så redde for å feile at det er bedre ikke prøve i det hele tatt. Derfor er jeg veldig glad for prosjektet KVINNEKROPP. Her finner du all verdens forskjellige kropper med tilhørende historier, og det er så godt å se at vi er forskjellige! Vi trenger ikke sammenligne oss med noen andre enn oss selv, og om vi gjør det er det langt enklere å være fornøyd! Jeg har i hvertfall stor glede av å følge med her, og jeg håper denne siden kan virke motiverende for alle unge jenter der ute som bekymrer seg for ikke å være fysisk gode nok. Stor tommel opp til damene bak bloggen, og ikke minst til alle som stiller opp med bilder og historier!

Så var det det å si nei. Nei til alt som man strengt tatt ikke vil, til alt av energityver. Jeg skal slutte å være så forbasket pliktoppfyllende, for verden går ikke under om jeg sier nei og gir litt mer faen. De fleste gangene merkes det nok ikke i særlig grad engang at jeg gjør det. Så å mer nei kan nok høres negativt ut, men det vil tilføre positive ting, det er jeg overbevist om.

Jeg skal definitivt handle mindre. Når jeg ser rundt meg blir jeg oppgitt over hvor mange ting vi har. Jeg vil virkelig ikke være en del av forbrukssamfunnet lenger, så nå skal det skjerpes inn på alle områder.

Hva angår helsen så går det sakte men sikkert fremover. Desember har vært en kulinarisk reise, og jeg har storkost meg på kjøkkenet. Hjemmespeket fenalår, pinnekjøtt og spekepølser, kokt tunge, leverpostei, hodesylte og kokosmakroner. Her har nytelsene gått ned på høykant, den ene etter den andre! 
Og vet dere, jeg føler meg langt mer tilfreds, både psykisk og fysisk, etter å ha fråtset i slik mat!
Så det skal jeg definitivt fortsette med! 



Bilde fra besøk på Duggurd, www.duggurd.no


Og her en ny oppskrift på en vidunderlig god leverpostei!  Kokken bak er en god venninne, som virkelig kan å lage nydelig mat!


Barnevennlig leverpostei ( forsøk på å legge meg nær den gule fra Stabburet smaksmessig)


500 gr lever ( jeg har brukt kylling eller kalv, begge har mild rund smak)
1 løk finhakket
1 fedd hvitløk
2 ss rosiner
1 ss arrowroot
2 ss fløte eller ferskmelk
2 ss gåsefett ( smør/ ghee vil nok fungere også)
1 ss eplesidereddik 
Noen klunker Madeira
Salt, pepper, allehånde, timian og en dæsj cajennepepper.



Metode:
Rens og skjær leveren i små biter. Fres i stekepanne sammen med finhakket løk, hvitløk og rosiner. Ha oppi krydder og noen klunker Madeira og stek i noen minutter slik at leveren enda er rosa inni. 
Ha leveren samt resterende ingredienser i en blender og kjør til det er helt glatt. Ha oppi passende krukke, bolle og sett kaldt. Kan og fryses.



Merk: Madeiraen kan sløyfes, men den gir en rund, søtlig smak som sammen med rosinene bidrar til å lage en kompleks, men samtidig mild nok smak til at barna elsker den, og for de som er bekymret for alkoholen, så dunster den hen under stekinga.






mandag 16. desember 2013

I'm back!

Nå var det jammen lenge siden!

Blogglysten forsvant brått som dugg for solen, og det har jammen tatt sin tid å få den tilbake igjen. Men endelig er den så smått på plass, og jeg satser på at den kommer i større mengder etterhvert.

De siste månedene har det skjedd mye i livet mitt, på godt og vondt, på privaten og på jobb. Rutiner har forsvunnet, mat har vært smaksmessig uinteressant, andre deler av livet har vært lang mer presserende enn matgleden og en stakkarslig blogg.
Vannkefirkornene har måttet lide seg igjennom (men de er fremdeles i live, hurra!), mens den stakkars viilien har tatt kvelden. Livet har endret seg, gamle planer har blitt byttet med nye, og det har i det hele tatt vært noen vanskelige måneder.


"Veivalg" av  Mia Katrine Tvete

Og midt i dette har vært så fascinerende å virkelig kjenne på kroppen hva denne maten gjør!

Hvordan kroppen min skriker etter næring, når den ikke får i seg det den trenger. Hvordan den kan veksle mellom å ikke ville ha mat en hel dag, for så å få en ekstraordinær kjøtt- og blodtørst på kvelden. Hvordan jeg plutselig kjenner at jeg trenger salt, fett, kjøtt, magnesium eller kefir. Hvor tydelig kroppen forteller meg hva den liker og vil ha, og hva den ikke vil ha.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve at jeg ble på gråten når det var tomt for kefir, eller at jeg danset en seiersdans når jeg fant en ostebit jeg hadde glemt. Hvordan jeg skulle gumle i meg mengder med carpaccio og tartar på kvelden, for så å våkne i et perlehumør jeg ikke hadde sett snurten til på ukesvis.
Hvordan jeg har best effekt av lever sent på kvelden, for da spretter jeg opp på morgenen!

Dette siste halvåret har jeg definitivt lært meg selv bedre å kjenne. Jeg har turt ting jeg aldri trodde jeg skulle tørre, trådt utenfor komfortsonen min og opplevd at det kjentes fint. Kastet meg hodestups ut i nye prosjekter, men samtidig prøvd å ha fokus på hverdagen, for det er tross alt hverdager det er flest av. Veldig mange av disse nye opplevelsene og lærdommene har i bunn og grunn kommet via tradisjonsmaten, på den ene eller andre måten! Hvor utrolig er ikke det!

Ved å komme nærmere maten, næringen og kroppens signaler, har jeg også blitt bedre kjent med meg selv som person.

Som et eksempel kan nevnes denne høstens slakt. Jeg, som aldri før hadde tatt i et dødt dyr, og syntes synd på overkjørte metemarker, kvinnet meg opp til både hønse- og vaktelslakt, og partering av egne hjemmeslakta (nei, jeg skjøt ikke selv) lam. Med andre ord tok jeg liv for å skaffe meg selv mat. Og det har gått overraskende fint! Den stoltheten jeg føler når jeg ser fenalårene, hjertene, pinnekjøttet og spekepølsene henge på loftet finner du ikke i frysedisken på Rema 1000. Den gleden ved å bruke absolutt alt på slaktet, og føle en takknemlighet for dette lammet som smaker og nærer så vidunderlig. Det har rett og slett gjort noe med meg som menneske.

Jeg har blitt langt mer takknemlig som person, ikke bare ovenfor maten, men også på alle andre plan. Jeg har kjent på ubehaget og redselen når man skal gjøre noe for første gang, og overkommet det, noe som hjelper godt på prestasjonangsten i arbeidslivet også.

Ikke minst har jeg blitt en (enda) større forkjemper for dyrevelferd!


Av Mia Katrine Tvete


Alt i alt har det vært et vondt, godt, slitsomt, nervepirrende, spennende og lærerikt halvår for meg.
Nå begynner oppskriftene å hope seg opp, så du skal ikke se bort i fra at det kommer noe mer spennende her om ikke lenge.

Ha en strålende kveld.










mandag 20. mai 2013

Sommerfrokost!

De siste dagene har det vært et fantastisk vær her! 
Og hva er vel da bedre enn å starte dagen med en skikkelig frokost, i dag i form av is!

Lycheeisen ble til på slump, som de fleste fantastiske retter har blitt.
Jeg fant en boks med lychee/litchi i skapet, og moste den sammen med ca 4 dl kefir.
En runde i ismaskinen og voila, en fantastisk søt-syrlig is!

lørdag 11. mai 2013

Hurra for alle kraftmødre!

Endelig har de originale wicked mums'ene, altså kraftmødrene, laget sin egen webside. Og i den forbindelse lanserer de siden med en stor giveaway!



Anbefaler alle å besøke siden deres, og bli med på giveawayen! Hipp hipp hurra for drivendes dyktige kraftmødre!

torsdag 9. mai 2013

Jeg lar meg stadig inspirere!

Og nå for tiden kommer inspirasjonen fra flere av de andre tradisjonsmatdamene. I dag var det Gry som inspirerte til en ny middag, byggotto. 


Jeg laget mer eller mindre på slump, men full oppskrift finner du her. Jeg byttet ut parmesanen med  raspeost fra Duggurd, og det ble nyyyydelig! Tilsatte også en neve grønne bønner, jeg liker litt farge på maten. Denne middagen falt i smak både hos store og små, og jeg gleder meg allerede til restene!


onsdag 8. mai 2013

Kokos og banankjeks

Jeg har vært så heldig å fått låne en dehydrator av en venninne som pusser opp kjøkkenet sitt. En dehydrator har stått på ønskelisten i lang tid, og jeg er enda mer overbevist om at jeg må skaffe meg en når hun får sin tilbake.

Jeg kan dessverre ikke huske hvor jeg fant oppskriften på disse kjeksene/kakene, (og jeg bruker jo ikke oppskrifter heller),  så her er det bare å prøve seg frem. Disse fantastiske små inneholder kun to ingredienser; banan og kokosmasse!

Moses sammen til en passe fast masse, og legges til tørking. Når mine var ferdige etter ca 15 timer var det kun en igjen gitt... Måtte nesten smake undervies for å sikre at de ble som de skulle. Farlig gode! Nå står en ny porsjon og koser seg, dette er snadder som kan veie opp for enhver snikende godte-lyst!



tirsdag 7. mai 2013

Når en vill ide' om fjær blir til seks høns!

Jeg har i lang tid ønsket meg høns. Vi spiser mengder egg her i huset, de er koselige dyr, og de er for meg et slags symbol på selve småbruksdrømmen min. Men, hønsehold egner seg ikke særlig godt midt i en by, med naboer på alle kanter!

Heldigvis ble jeg, gjennom Tradisjonsmatgruppen vår,  kjent med en skjønn dame med gård og hønsegård, og som smilende gikk med på min ville men fantastiske ide' om fjernadoptering av høner!



Vi har endelig satt planene ut i livet, og jeg er nå stolt eier av seks herlige høns, som bor på denne gården. Hit skal vi dra for å hente eggene våre, for å hilse på, og for å bestikke hønsene med godsaker som kefir, scobys, bær, fermenterte saker og annet hønseknask.

Vi er flere fra Rogaland som har kjøpt oss høns på denne måten, som betaler kost & losji i bytte mot egg, og som heller vil støtte lokale småbruk fremfor større eggprodusenter. Det er mange år siden jeg gikk over til utelukkende å kjøpe økologiske egg, men butikkeggene kan overhodet ikke sammenlignes med de vi får nå!
Hverken i form, farge, smak eller næringsinnhold. Hønene mine er frittgående på gården, og kan spise mengder av naturlig mat som insekter og annet, og dette er jeg sikker på har sitt å si for smaken!



Så hurra for småbrukere som gir oss byjenter anledning til å skaffe seg høns! Jeg håper virkelig andre kan bli inspirert til å enten mase seg til, eller tilby, samme opplegg som vi har fått til her i byen.

I neste omgang står bikube, og muligens en geit på ønskelisten, og jeg håper og tror vi med tid og stunder kan få til en skikkelig andelsgård hos Mailinn. ;)

Takk Mailinn, for at du hjelper familien vår med å oppfylle hønedrømmen!

Her kan du lese mer om fostermoren til hønsene mine.

mandag 6. mai 2013

Nye iHerb favoritter!

Jeg finner til stadighet nye favoritter fra iHerb. Her er noen av de;



ABRA Alpha Enzyme Peel er en utrolig deilig ansiktsmaske, som gjør huden babymyk og strålende.




Jojobaolje, brukes (nesten) daglig til OCM. 

Edit: Hva angår Magnesiumen og Gelatinen nedenfor anbefaler jeg at man leser nøye i kommentarfeltet før man tar frem kredittkortet: 



Magnesium-tabletter. Disse ligger fast i vesken, og jeg tar disse så ofte som jeg husker de, gjerne sammen med disse:




Gelatinkapsler. De dagene jeg ikke får i meg kraft gjennom supper, sauser, smoothies eller på andre måter passer jeg på å kaste i meg en neve av disse.





Denne teen lager den beste kombutchaen jeg har smakt hittil! Og den er super som vanlig te også!

Husk at du får $5 i avslag på første bestilling ved å benytte kode PJS465 

søndag 5. mai 2013

Ertesuppe for ertekroker!

I påsken hamstret jeg fenalår fra Villsaukongen, og så fort de var knasket opp ble de til vidunderlig kraft! Fenalårkraft er uten tvil den beste kraften jeg vet. I dag ble denne kraften til ertesuppe!

Ertesuppe laget på kraft (av noe de fleste ville kastet uten å tenke videre over) er utrolig smaksrikt, og ikke minst en latterlig billig middag! 4,90.- kostet en pakke erter på nærbutikken her. Vanligvis kjøper jeg et annet sted, og i en annen kvalitet, men helt ærlig syntes jeg ikke det kunne merkes på smaken!

Ertesuppe for ertekroker:

- en pakke erter, bløtlegges over natten i forveien
- kraft (bruk det du har, godt blir det lell)
- kjøttet fra fenalåret/annet kjøtt

La stå og simre/småputre ca en times tid. Smak til med salt. Serveres med en stor klatt ekte smør!







Nå skal de sies at min minste ertekrok ikke likte annet en kraften fra suppen, så den ble silt over i et glass, blandet 50/50 med smør, og drukket mer eller mindre på styrten! 
Den store ertekroken likte ikke "maisen" (ertene), så han satt og slurpet kraften, og pelte ut kjøttbiter som han foret minsten med. Jeg er helt overveldet av hvor matglade barna har blitt det siste året, og ikke minst imponert over at de nå smaker på alt de får servert! Hurra for de, og hurra for meg som har fått de til å like skikkelig kraftkost!