tirsdag 5. februar 2013

Kontraster i hverdagen

Mine dager er fylt med tildels store kontraster.

Min jobb innebærer å arbeide med ting som er så langt unna miljøvennlig man omtrent kan komme.

Hjemme går det i naturlig og tradisjonsrik mat, ullklær på barna store deler av året, naturlig kosmetikk og hudpleie, mine barn brukte tøybleier og jeg komposterer alt matavfall. Spirer og sår mye mat selv, ellers kjøper jeg kortreist og økologisk i den grad jeg kan, helst direkte fra bonden. Shoppestopp på både interiør og klær er innført (for hvem trenger mer enn 70-80 par sko og flere klær enn man har plass til? Innrømmer glatt at jeg ikke alltid har vært like bevisst!), og sparepengene er etterhvert plassert i fond med miljøvennlig aspekt.

Men det slår meg ofte, hva er vitsen?

Hvilken liten forskjell kan jeg utgjøre ved å tenke over hverdagen og ta riktige, miljøvennlige og sunne valg? Jeg vet at jeg aldri, selv gjennom mange år, vil komme i nærheten av å spare miljøet for en brøkdel av det jeg hver dag er med på å slippe ut gjennom jobben min. Og dermed forstår jeg også tildels hvorfor mange andre stort sett ikke bryr seg døyten. Hvorfor skal man prøve å gjøre en forskjell, når både enkeltpersoner og industri gjør så lite og påvirker så mye?

Hver gang jeg tenker over dette kommer jeg frem til en enkelt grunn; barna mine.

Barna mine skal vokse opp i klær som ikke inneholder gifter som kan tenkes å forkorte deres liv, de skal næres på mat som ikke ødelegger kroppene deres, men heller styrker de.
De skal holde seg friske og forhåpentligvis fertile så jeg kan få barnebarn (for joda, jeg er en av de som er sikker på at det er en sammenheng mellom økende infertilitet og mengde miljøgifter), vite at kjøtt og fisk ikke stammer fra frysedisken. De skal kjenne gleden ved å smake på selvplukket bær, frukt og grønnsaker, elske metemarkene som hjelper til å lage jorden god for disse.
De skal vokse opp til å forhåpentligvis bli like entusiastiske som meg selv når de plukker rosiner ut av vannkefiren (eldstemann er allerede der, hurra!), synes det er spennende å følge med på spireglasset fra dag til dag, og savne mine surdeigsbrød den dagen de flytter ut og skal kjøpe butikkneip for første gang.

De skal rett og slett se og forstå sammenhengen i naturen, og klø seg like undrende i hodet over andre menneskers valg som jeg gjør.
For en ting er jeg sikker på, hvis ingen prøver blir det ingen forskjell!

Så får jeg heller svelge i meg at jeg jobber i en industri jeg rent grunnleggende er i mot (må legge til jeg elsker selve jobben min, den er utrolig spennende og fin) for å kunne gi barna mine det ypperste og reneste som er å få tak i.

Forhåpentligvis ser de verdien av mine bevisste valg når de blir store, og vil vokse opp til å velge seg yrker hvor de faktisk har muligheter til å skape de store forskjellene!


3 kommentarer:

  1. Huff ja, jobber i skitten industri jeg også. Men fremtiden og våre barn er en god motivasjon for naturlig drift på hjemmebane. Fint innlegg :-)

    SvarSlett
  2. Takk skal du ha! Ja, finnes vel knapt bedre motivasjon enn det! :)

    SvarSlett
  3. Så fin blogg du har. Helt etter mitt hjerte :-) Man får bare gjøre det man kan, og ikke tenke så mye på det man ikke har kontroll over. Heldigvis er det mye man kan gjøre på hjemmebane. Spare miljøet for mange hundre kilo plastbleier for eksempel!

    SvarSlett