Man må visst lide for skjønnheten..

For er det en ting jeg er sikker på så er det at skjønnheten, i form av bedre helse, kommer til slutt.
Men veien dit er unektelig hard, og lang.

Det begynner å bli en god stund siden jeg la om til et mer og mer tradisjonsrikt kosthold. Og jeg følte at det gikk helt fint, ingen symptomer på avgiftning eller snåle reaksjoner. Følte meg egentlig ganske som til vanlig.

Men det var kun til jeg trappet opp, og virkelig la om for noen måneder siden! Jeg synes det skrives altfor lite om hva man kan forvente seg av fysiske reaksjoner når kroppen går igjennom en avgiftnings- og deretter oppbygginsprosess, og det tenkte jeg å gjøre noe med i dag.

De siste månedene har jeg spist mer og mer tradisjonsrikt, og mindre og mindre konvensjonellt. Vanlig brød, og halvferdige middager har jeg ikke spist på årevis, men nå har jeg i tillegg byttet ut det jeg trodde var sunn og "vanlig" mat. Og for noen forandringer som har kommet!

I praksis vil det si at yoghurt, juice og supermatsmoothies er byttet ut med viili, kefir, vannkefir og smoothies med annet innhold. Min daglige kaffe tilsettes alltid kokosolje, alle måltider inneholder fermentert eller melkesyregjæret mat, Udo's og Amanprana olje er kastet på dør og byttet ut med kun kokosolje. Jeg har blitt avhengig av minst to kopper med reinrot-te hver morgen, og jeg spiser min fermenterte fiskeleverolje daglig. I tillegg pøser jeg på med mengder kombucha, rent økologisk kjøtt, økologiske grønnsaker og frukt. Og rå egg! Jeg spiser for det meste økologiske eggeplommer, blandet inn i kefir, viili eller smoothie. Gelatin blandes inn i alt og ett, en teskje her og en teskje der.

Men; det har sin pris. Kroppen min strever med å stable seg på bena (bokstavelig talt) etter å ha blitt neglisjert og gitt dårlig næring i en årrekke. Det er unektelig en omfattende omveltning å nå plutselig gi den mat mettet på næring, gode melkesyrebakterier, avgiftende syrer (kombuchaen) og andre verdifulle stoffer, og kroppen sliter med å akseptere at den nå skal fornye seg både innvendig og utenpå.

De fleste jeg har snakket med sier det er helt vanlig å merke litt forskjellige ting en periode, og at man bare kan legge om saktere. For meg har det ikke vært noe alternativ, her skal jeg bokstavelig talt lide meg igjennom utresningen og oppbyggingen. Jeg vil bli ferdig med denne prosessen fortest mulig, for jeg kan nesten ikke vente med å føle meg sprudlende, full av energi og gjennomtrengende sunn igjen!

Så hva kan man forvente seg av symptomer når man setter i gang en slik kostrevolusjon? Jeg har hatt de rareste erfaringer den siste tiden, men skal prøve å dele inn i hva jeg har hørt er vanlig, og hva jeg selv har opplevd som litt snålere enn forventet.

Vanlige avgiftningssymptomer:

- Magetrøbbel. Magen trenger en tid på å venne seg til ny mat og nye gode bakterier.

- Uren hud. Det er ingen tvil om at mye slaggstoffer og annet ekkelt kommer ut gjennom huden! Jeg ser ut som en pizza, både i ansikt og på ryggen. Resten av huden er tørr og flassende, men jeg aner myk og ny babyhud på vei! Hurra!

- Tørste. Jeg er konstant tørst nå, drikker og drikker vann i tillegg til andre godsaker. Trenger ekstra vann for å kompensere for kombuchaens vanndrivende effekt, og hjelpe til med å kvitte seg med avfallstoffene.

- Varierende energinivå. Jeg veksler mellom å føle meg dødtrøtt og "influensasyk", til å nesten sprudle over av energi noen timer etterpå.

- Hodepine. Hodepine i varierende grad er ytterst vanlig.

Litt mindre vanlige, eller iallefall mindre diskuterte symptomer: 

- Rar luktesans. Jeg har luktet merkelige lukter i uker nå. Helt uten logiske forklaringer. Selv under mine foregående graviditeter har jeg ikke hatt en slik sterk luktesans som nå, dette er merkelig, moro og litt plagsomt.

- Rare smaker. Joda, kaffen min kan plutselig finne på å smake akevitt, kefiren smaker plutselig av frukter den aldri har vært i nærheten av. Smaksløkene er i tillegg sterkere enn noengang, og misliker sterkt alle kjemiske smaker og tilsetningstoffer. Og bra er det!

- Merkelig lukt av urinen. Ja, faktisk! I fare for å være overveldende personlig kan jeg nevne at urinen lukter rart når man avgiftes. Ikke så rart når man tenker på det.


For meg er det ingen tvil om at hvert eneste ett av disse symptomene er verdt å kjenne, for det er da virkelig slik at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves!