Selvmotsigelser?

Jeg har i lang tid forundret meg over antallet venner og bekjente, som tilsynelatende er fanatisk opptatt av helse.

Overalt rundt meg skrytes det av og diskuteres  trening i kombinasjon med pulver-slankekurer, fester med lavkarbo-øl og cider, "sunne" varer som lettmargariner og light brus. Men med alt fokuset og tidsbruken på "den sunne" treningen er det heller unntaksvis det blir annet enn posesuppe eller en tur på McDonalds til middag. Ungene blir satt foran tv'n når mor skal trene, og er lykkelige over en skive loff med nugatti til lunsj.

Er folk virkelig så lite opplyste? Ser de ikke sammenhenger overhodet? Jeg kan ikke fatte at folk fremdeles lever i villfarelsen at syntetisk fremstilt pulver skal være den beste næringen for kroppen, eller at barna har det fint med stillesittende helger og drittmat til hverdags. Er det virkelig så viktig å realisere seg selv som en sunn treningsnarkoman at man overser all fornuft og tradisjon? Smaker man ikke på det man spiser? Kjenner man ikke etter hva det gjør med kroppen?

Jeg selv har et svært avslappet forhold til trening, etter å ha vært oppfostret på håndball og XL1. Jeg går så mye jeg kan, leker og herjer med ungene, men har for lengst gitt opp støttemedlemskapene hvor man lures til å tylle i seg proteinshakes av personlige trenere som knapt har sett ekte mat.

Jeg skal overhodet ikke skryte på meg å være noen helseguru, men jeg liker å tro jeg har sunn fornuft hva angår mat og helse. Jeg elsker å se barna blomstre på ekte og sunn mat, og jeg elsker å kjenne hvordan min egen kropp fungerer bedre enn noensinne når jeg fråtser i rebell-ost, kraft, egg, surdeigsbrød og andre herligheter.

Samtidig tar jeg meg i å undre hvorfor ikke flere ser dette? Med den mengden av informasjon som ligger kun et enkelt google-søk unna synes jeg det erskremmende at McDonalds og Toro fremdeles har en andel av middagsmarkedet her til lands.
For min del bryr jeg meg lite om hvordan voksne mennesker velger å behandle sin egen kropp, men det skjærer meg i hjertet å se hva de gjør med barna sine. Overforete og underernærte barn, som rynker på nesen av rene smaker uten tilsetninger. For det smaker jo "rart"!
Jeg prøver å gå foran med et godt eksempel, men det har hjulpet lite hittil.

Vi blir heldigvis stadig flere som deler synes på helse og tradisjonsmat, men det går skremmende sakte!

Så, hva kan man gjøre for å enklest mulig prøve å påvirke nærmiljøet positivt? Bortsett fra å invitere små lekekamerater oftest mulig så de iallefall får noen sunne måltider i løpet av måneden?

Noen tips?