torsdag 28. februar 2013
Kombutchababyer gis bort!
Etter å ha sett responsen på Gry sitt innlegg i dag, kan jeg gjerne dele noen av mine babyer videre også. :) Legg igjen en kommentar, så tar jeg kontakt!
Fermentert fiskeleverolje!
Kan vel også kalles tranens Rolls Royce! Jeg har alltid hatt store problemer med å få i meg fiskeleverolje, men endelig har jeg funnet en smak jeg kan leve med!
Jeg kjøper min hos Tidsporten , som kan skilte med følgende informasjon om oljen:
Blanding av fermentert torskeleverolje og smørolje.
Naturlig kilde til kinoner (quinones), Vitamin A, D, E og K, DHA & EPA, Q10 + masse viktige fettsyrer.
X-Factor Gold™ høyvitamin smørolje er utvunnet av melkefett fra kyr som spiser 100% hurtigvoksende gress. Smøroljen er utvunnet uten varme og er fremdeles av rå kvalitet. Hurtigheten gresset vokser, tidsvalg av beitetiden, utvalg av gressorter, klima og utvinningsmetode er alle viktige faktorer for X-Factor Gold™ høyvitamin smørolje.
Dr. Weston A. Price oppdaget effekten av oljen i 30-årene. Toppen av hans oppdagelse var den synergistiske effekten man får når man blander tradisjonell smørolje med tradisjonell fiskeleverolje. Green Pasture`s høyvitamin smørolje inneholder et bredt spekter av kinoner, inklusiv vitamin K og E, samt Coenzym-familier.
Blue Ice™ fermentert torskeleverolje tar oss tilbake i tid, til den gang torskeleverolje var en ekte hellig matvare. Blue Ice™ fermentert torskeleverolje er melkesyregjæret og ekstrahert uten tilførsel av varme. Fisken er fanget vill i den arktiske region.
Inneholder: tradisjonelt fermentert rå torskeleverolje, rå smørolje fra beitende kyr, kaneloljie (cassia), stevia, silica (0,5%), antioksidant (tranebærfrøolje).
Dr. Weston A. Price discovered High Vitamin Butter Oil in the 1930's. The pinnacle of his X-Factor discovery was the extreme synergistic effect between High Vitamin Butter Oil and traditional cod liver oil. "One without the other did not do his patients justice, but the two together worked like magic".
X-Factor Gold™ High Vitamin Butter Oil is made from dairy oil extracted without heat from cows that eat 100% rapidly growing grass. The speed of the grass growth, timing of the grazing of this grass, species of grass, climate and extraction method are all important to make real X-Factor Gold™ High Vitamin Butter Oil.
The Blue Ice™ Fermented Cod Liver Oil brings us back in time, when cod liver oil was truly a sacred food. The Blue Ice™ Fermented Cod Liver Oil is lacto-fermented and extracted without heat. The fish are wild caught in the Arctic region.
The combination of these attributes provides our community with a pure, clean and nutrient rich sacred food.
Blue Ice™ Royal offers our community a nutrient dense sacred food blend of 1/3 X-Factor Gold™ High Vitamin Butter Oil and 2/3 Blue Ice™ Fermented Cod Liver Oil.
Product InformationBlend, High Vitamin Butter Oil Fermented High Vitamin Cod Liver Oil, Natural Flavor, Gel
Type: gelWeight: 1.10 lbs. (240 ml)Servings: 96 (per container)Ingredients: Fermented cod liver oil, high vitamin butter oil, silica.
Nutrition Facts
Calories 20,
Calories from Fat 20,
Total Fat 2.5g (5% DV),
Saturated Fat 1.5g (7.5% DV),
Trans Fat 0g (0% DV),
Cholesterol 4mg (1% DV),
Sodium 0g (0% DV),
Total Carbohydrate 0 (0% DV),
Protein 0g (0% DV),
Vitamin A (60% DV),
Vitamin D (150% DV).
Type: gelWeight: 1.10 lbs. (240 ml)Servings: 96 (per container)Ingredients: Fermented cod liver oil, high vitamin butter oil, silica.
Nutrition Facts
Calories 20,
Calories from Fat 20,
Total Fat 2.5g (5% DV),
Saturated Fat 1.5g (7.5% DV),
Trans Fat 0g (0% DV),
Cholesterol 4mg (1% DV),
Sodium 0g (0% DV),
Total Carbohydrate 0 (0% DV),
Protein 0g (0% DV),
Vitamin A (60% DV),
Vitamin D (150% DV).
Suggested Serving Size: 1/2 tsp or as directed, Servings Per Container: 96,
Anbefales på det varmeste!
onsdag 27. februar 2013
Et rått liv!
Ja, fra og med i dag blir det større fokus på rå mat, og i sær rått kjøtt!
Etter å ha gått i ukesvis med NULL energi bestemte jeg meg for å ta tak og tøffe meg opp. Heretter skal jeg være en av de supertøffe damene jeg selv har beundret i evigheter; her skal spises rå lever.
I går fant jeg endelig kyllinglever, og dermed var frokosten bestemt!
Jeg må si jeg var noe betenkt i det jeg tok de ut av esken, det ser jo særs lite appetittelig ut. Svømte i blodvann, og barna lot som de brakk seg bare av å se på pakken. Jeg tok leveren ut og skylte den, noe som egentlig ikke hjalp særlig på inntrykket eller matlysten.
Men, så fort jeg fikk skåret av noen pene rene biter, og lagt de litt unna resten så det faktisk ikke så galt ut! Jeg helte meg opp et glass kombutcha, og svelget unna.
Og det gikk som en drøm! :)
Jeg vil påstå at å svelge lever ikke er noe mer vrient enn å svelge en vitaminpille. Det smaker ingen verdens ting om du gjør det fort nok, og for en følelse! Jeg følte meg virkelig som en urkvinne, det føltes rent og ytterst naturlig!
Har ikke kjent noen umiddelbar virkning på energien, men tipper den kommer etter noen ganger. I kveld blir det leverpostei av restene, herlig! Her skal fråtses i lever fremover, både rå og behandlet!
torsdag 14. februar 2013
Tradisjonsmaten sprer seg på nettet!
Vi har en stund hatt en egen gruppe for oss i Rogaland som liker tradisjonsmat, og jammen har ikke Oslo og Nord-Norge også samlet seg! Flotte steder for å utveksle erfaringer, samkjøpe rebellost og andre godsaker, og bytte kulturer. Ta en titt da vel!
Facebookgruppen Tradisjonsmat Oslo finner du her:
Tradisjonsmat i Rogaland finner du her:
Tilsvarende side i Nord-Norge finner du her:
Som et barn på julaften!
Slik føler jeg meg når det er pakker fra Iherb på vei til meg! Og i går kom jeg hjem til det jeg trodde var hentelapp på en av de jeg har bestilt, men det viste seg å være tre! Hurra!
Jeg bestiller vel i gjennomsnitt 5-7 sendinger i måneden, og har en hel haug med varer som ligger i ønskelisten min. Men hva bestiller jeg egentlig? Hva er det som er så supert med Iherb?
Vel, for det første har de en haug med varer som jeg ikke finner i butikker i nærheten, og ikke har tålmodighet til å kjøre rundt og lete etter. I tillegg er de nesten uforskammet billig! Det er trygt, enkelt å greit å handle der, de sparer all informasjon fra gang til gang, så man slipper å taste igjen og igjen. Og ikke minst, man kan legge alle produkter i ønskelisten, og bestille litt for litt. Hvis du ikke har brukt iherb tidligere, kan du bruke min kode PJS465 på din første ordre, og få USD 5 i rabatt.
Så, hva bestiller jeg derfra? Her er noen av mine favoritter:
Honning! Wedderspoons Wild Rata, og Eco Bees honning med pollen og dronninggele er suverene både på smak og effekt!
Jeg er også glad i denne gelatinen, men neste gang jeg går tom for gelatin skal jeg heller bestille fra Tidsporten.
Stevia-dråper er også en favoritt, jeg tror jeg har de fleste varianter nå. brukes i alt og ett så fort man trenger søtsmak.
Stevia passer for eksempel godt i teene fra Stash tea, St. Dalfour og andre spennende sorter som koster omtrent en slikk og ingenting.
Dette er den uovertruffent beste leppepomaden jeg noen sinne har prøvd. Lukter og smaker fantastisk!
Arrowroot er nå det eneste jeg bruker til å jevne sauser med. Brukandes til det meste!
Mine elskede kokossmør-sticks! Disse bruker jeg overalt, hele tiden. Fantastiske, enkle å ha med rundt og virker perfekt mot tørr hud. Et kupp!
onsdag 13. februar 2013
Oioioi som jeg håper dette blir en realitet!
Etter å ha lest hos Livenes Hage at det kan være et surdeigsbakeri på gang kjente jeg at all frustrasjon over egen bakst ble blåst vekk som dugg for solen! Kommer et slikt et på plass skal jeg pinadø være fast postordrekunde fra dag 1!
Håper alle som er glad i tradisjonell mat går inn og støtter dette prosjektet! Hurra for alle som tør å starte slike ting!
Håper alle som er glad i tradisjonell mat går inn og støtter dette prosjektet! Hurra for alle som tør å starte slike ting!
mandag 11. februar 2013
Man må visst lide for skjønnheten..
For er det en ting jeg er sikker på så er det at skjønnheten, i form av bedre helse, kommer til slutt.
Men veien dit er unektelig hard, og lang.
Det begynner å bli en god stund siden jeg la om til et mer og mer tradisjonsrikt kosthold. Og jeg følte at det gikk helt fint, ingen symptomer på avgiftning eller snåle reaksjoner. Følte meg egentlig ganske som til vanlig.
Men det var kun til jeg trappet opp, og virkelig la om for noen måneder siden! Jeg synes det skrives altfor lite om hva man kan forvente seg av fysiske reaksjoner når kroppen går igjennom en avgiftnings- og deretter oppbygginsprosess, og det tenkte jeg å gjøre noe med i dag.
De siste månedene har jeg spist mer og mer tradisjonsrikt, og mindre og mindre konvensjonellt. Vanlig brød, og halvferdige middager har jeg ikke spist på årevis, men nå har jeg i tillegg byttet ut det jeg trodde var sunn og "vanlig" mat. Og for noen forandringer som har kommet!
I praksis vil det si at yoghurt, juice og supermatsmoothies er byttet ut med viili, kefir, vannkefir og smoothies med annet innhold. Min daglige kaffe tilsettes alltid kokosolje, alle måltider inneholder fermentert eller melkesyregjæret mat, Udo's og Amanprana olje er kastet på dør og byttet ut med kun kokosolje. Jeg har blitt avhengig av minst to kopper med reinrot-te hver morgen, og jeg spiser min fermenterte fiskeleverolje daglig. I tillegg pøser jeg på med mengder kombucha, rent økologisk kjøtt, økologiske grønnsaker og frukt. Og rå egg! Jeg spiser for det meste økologiske eggeplommer, blandet inn i kefir, viili eller smoothie. Gelatin blandes inn i alt og ett, en teskje her og en teskje der.
Men; det har sin pris. Kroppen min strever med å stable seg på bena (bokstavelig talt) etter å ha blitt neglisjert og gitt dårlig næring i en årrekke. Det er unektelig en omfattende omveltning å nå plutselig gi den mat mettet på næring, gode melkesyrebakterier, avgiftende syrer (kombuchaen) og andre verdifulle stoffer, og kroppen sliter med å akseptere at den nå skal fornye seg både innvendig og utenpå.
De fleste jeg har snakket med sier det er helt vanlig å merke litt forskjellige ting en periode, og at man bare kan legge om saktere. For meg har det ikke vært noe alternativ, her skal jeg bokstavelig talt lide meg igjennom utresningen og oppbyggingen. Jeg vil bli ferdig med denne prosessen fortest mulig, for jeg kan nesten ikke vente med å føle meg sprudlende, full av energi og gjennomtrengende sunn igjen!
Så hva kan man forvente seg av symptomer når man setter i gang en slik kostrevolusjon? Jeg har hatt de rareste erfaringer den siste tiden, men skal prøve å dele inn i hva jeg har hørt er vanlig, og hva jeg selv har opplevd som litt snålere enn forventet.
Vanlige avgiftningssymptomer:
- Magetrøbbel. Magen trenger en tid på å venne seg til ny mat og nye gode bakterier.
- Uren hud. Det er ingen tvil om at mye slaggstoffer og annet ekkelt kommer ut gjennom huden! Jeg ser ut som en pizza, både i ansikt og på ryggen. Resten av huden er tørr og flassende, men jeg aner myk og ny babyhud på vei! Hurra!
- Tørste. Jeg er konstant tørst nå, drikker og drikker vann i tillegg til andre godsaker. Trenger ekstra vann for å kompensere for kombuchaens vanndrivende effekt, og hjelpe til med å kvitte seg med avfallstoffene.
- Varierende energinivå. Jeg veksler mellom å føle meg dødtrøtt og "influensasyk", til å nesten sprudle over av energi noen timer etterpå.
- Hodepine. Hodepine i varierende grad er ytterst vanlig.
Litt mindre vanlige, eller iallefall mindre diskuterte symptomer:
- Rar luktesans. Jeg har luktet merkelige lukter i uker nå. Helt uten logiske forklaringer. Selv under mine foregående graviditeter har jeg ikke hatt en slik sterk luktesans som nå, dette er merkelig, moro og litt plagsomt.
- Rare smaker. Joda, kaffen min kan plutselig finne på å smake akevitt, kefiren smaker plutselig av frukter den aldri har vært i nærheten av. Smaksløkene er i tillegg sterkere enn noengang, og misliker sterkt alle kjemiske smaker og tilsetningstoffer. Og bra er det!
- Merkelig lukt av urinen. Ja, faktisk! I fare for å være overveldende personlig kan jeg nevne at urinen lukter rart når man avgiftes. Ikke så rart når man tenker på det.
For meg er det ingen tvil om at hvert eneste ett av disse symptomene er verdt å kjenne, for det er da virkelig slik at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves!
Men veien dit er unektelig hard, og lang.
Det begynner å bli en god stund siden jeg la om til et mer og mer tradisjonsrikt kosthold. Og jeg følte at det gikk helt fint, ingen symptomer på avgiftning eller snåle reaksjoner. Følte meg egentlig ganske som til vanlig.
Men det var kun til jeg trappet opp, og virkelig la om for noen måneder siden! Jeg synes det skrives altfor lite om hva man kan forvente seg av fysiske reaksjoner når kroppen går igjennom en avgiftnings- og deretter oppbygginsprosess, og det tenkte jeg å gjøre noe med i dag.
De siste månedene har jeg spist mer og mer tradisjonsrikt, og mindre og mindre konvensjonellt. Vanlig brød, og halvferdige middager har jeg ikke spist på årevis, men nå har jeg i tillegg byttet ut det jeg trodde var sunn og "vanlig" mat. Og for noen forandringer som har kommet!
I praksis vil det si at yoghurt, juice og supermatsmoothies er byttet ut med viili, kefir, vannkefir og smoothies med annet innhold. Min daglige kaffe tilsettes alltid kokosolje, alle måltider inneholder fermentert eller melkesyregjæret mat, Udo's og Amanprana olje er kastet på dør og byttet ut med kun kokosolje. Jeg har blitt avhengig av minst to kopper med reinrot-te hver morgen, og jeg spiser min fermenterte fiskeleverolje daglig. I tillegg pøser jeg på med mengder kombucha, rent økologisk kjøtt, økologiske grønnsaker og frukt. Og rå egg! Jeg spiser for det meste økologiske eggeplommer, blandet inn i kefir, viili eller smoothie. Gelatin blandes inn i alt og ett, en teskje her og en teskje der.
Men; det har sin pris. Kroppen min strever med å stable seg på bena (bokstavelig talt) etter å ha blitt neglisjert og gitt dårlig næring i en årrekke. Det er unektelig en omfattende omveltning å nå plutselig gi den mat mettet på næring, gode melkesyrebakterier, avgiftende syrer (kombuchaen) og andre verdifulle stoffer, og kroppen sliter med å akseptere at den nå skal fornye seg både innvendig og utenpå.
De fleste jeg har snakket med sier det er helt vanlig å merke litt forskjellige ting en periode, og at man bare kan legge om saktere. For meg har det ikke vært noe alternativ, her skal jeg bokstavelig talt lide meg igjennom utresningen og oppbyggingen. Jeg vil bli ferdig med denne prosessen fortest mulig, for jeg kan nesten ikke vente med å føle meg sprudlende, full av energi og gjennomtrengende sunn igjen!
Så hva kan man forvente seg av symptomer når man setter i gang en slik kostrevolusjon? Jeg har hatt de rareste erfaringer den siste tiden, men skal prøve å dele inn i hva jeg har hørt er vanlig, og hva jeg selv har opplevd som litt snålere enn forventet.
Vanlige avgiftningssymptomer:
- Magetrøbbel. Magen trenger en tid på å venne seg til ny mat og nye gode bakterier.
- Uren hud. Det er ingen tvil om at mye slaggstoffer og annet ekkelt kommer ut gjennom huden! Jeg ser ut som en pizza, både i ansikt og på ryggen. Resten av huden er tørr og flassende, men jeg aner myk og ny babyhud på vei! Hurra!
- Tørste. Jeg er konstant tørst nå, drikker og drikker vann i tillegg til andre godsaker. Trenger ekstra vann for å kompensere for kombuchaens vanndrivende effekt, og hjelpe til med å kvitte seg med avfallstoffene.
- Varierende energinivå. Jeg veksler mellom å føle meg dødtrøtt og "influensasyk", til å nesten sprudle over av energi noen timer etterpå.
- Hodepine. Hodepine i varierende grad er ytterst vanlig.
Litt mindre vanlige, eller iallefall mindre diskuterte symptomer:
- Rar luktesans. Jeg har luktet merkelige lukter i uker nå. Helt uten logiske forklaringer. Selv under mine foregående graviditeter har jeg ikke hatt en slik sterk luktesans som nå, dette er merkelig, moro og litt plagsomt.
- Rare smaker. Joda, kaffen min kan plutselig finne på å smake akevitt, kefiren smaker plutselig av frukter den aldri har vært i nærheten av. Smaksløkene er i tillegg sterkere enn noengang, og misliker sterkt alle kjemiske smaker og tilsetningstoffer. Og bra er det!
- Merkelig lukt av urinen. Ja, faktisk! I fare for å være overveldende personlig kan jeg nevne at urinen lukter rart når man avgiftes. Ikke så rart når man tenker på det.
For meg er det ingen tvil om at hvert eneste ett av disse symptomene er verdt å kjenne, for det er da virkelig slik at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves!
tirsdag 5. februar 2013
Kontraster i hverdagen
Mine dager er fylt med tildels store kontraster.
Min jobb innebærer å arbeide med ting som er så langt unna miljøvennlig man omtrent kan komme.
Hjemme går det i naturlig og tradisjonsrik mat, ullklær på barna store deler av året, naturlig kosmetikk og hudpleie, mine barn brukte tøybleier og jeg komposterer alt matavfall. Spirer og sår mye mat selv, ellers kjøper jeg kortreist og økologisk i den grad jeg kan, helst direkte fra bonden. Shoppestopp på både interiør og klær er innført (for hvem trenger mer enn 70-80 par sko og flere klær enn man har plass til? Innrømmer glatt at jeg ikke alltid har vært like bevisst!), og sparepengene er etterhvert plassert i fond med miljøvennlig aspekt.
Men det slår meg ofte, hva er vitsen?
Hvilken liten forskjell kan jeg utgjøre ved å tenke over hverdagen og ta riktige, miljøvennlige og sunne valg? Jeg vet at jeg aldri, selv gjennom mange år, vil komme i nærheten av å spare miljøet for en brøkdel av det jeg hver dag er med på å slippe ut gjennom jobben min. Og dermed forstår jeg også tildels hvorfor mange andre stort sett ikke bryr seg døyten. Hvorfor skal man prøve å gjøre en forskjell, når både enkeltpersoner og industri gjør så lite og påvirker så mye?
Hver gang jeg tenker over dette kommer jeg frem til en enkelt grunn; barna mine.
Barna mine skal vokse opp i klær som ikke inneholder gifter som kan tenkes å forkorte deres liv, de skal næres på mat som ikke ødelegger kroppene deres, men heller styrker de.
De skal holde seg friske og forhåpentligvis fertile så jeg kan få barnebarn (for joda, jeg er en av de som er sikker på at det er en sammenheng mellom økende infertilitet og mengde miljøgifter), vite at kjøtt og fisk ikke stammer fra frysedisken. De skal kjenne gleden ved å smake på selvplukket bær, frukt og grønnsaker, elske metemarkene som hjelper til å lage jorden god for disse.
De skal vokse opp til å forhåpentligvis bli like entusiastiske som meg selv når de plukker rosiner ut av vannkefiren (eldstemann er allerede der, hurra!), synes det er spennende å følge med på spireglasset fra dag til dag, og savne mine surdeigsbrød den dagen de flytter ut og skal kjøpe butikkneip for første gang.
De skal rett og slett se og forstå sammenhengen i naturen, og klø seg like undrende i hodet over andre menneskers valg som jeg gjør.
For en ting er jeg sikker på, hvis ingen prøver blir det ingen forskjell!
Så får jeg heller svelge i meg at jeg jobber i en industri jeg rent grunnleggende er i mot (må legge til jeg elsker selve jobben min, den er utrolig spennende og fin) for å kunne gi barna mine det ypperste og reneste som er å få tak i.
Forhåpentligvis ser de verdien av mine bevisste valg når de blir store, og vil vokse opp til å velge seg yrker hvor de faktisk har muligheter til å skape de store forskjellene!
Min jobb innebærer å arbeide med ting som er så langt unna miljøvennlig man omtrent kan komme.
Hjemme går det i naturlig og tradisjonsrik mat, ullklær på barna store deler av året, naturlig kosmetikk og hudpleie, mine barn brukte tøybleier og jeg komposterer alt matavfall. Spirer og sår mye mat selv, ellers kjøper jeg kortreist og økologisk i den grad jeg kan, helst direkte fra bonden. Shoppestopp på både interiør og klær er innført (for hvem trenger mer enn 70-80 par sko og flere klær enn man har plass til? Innrømmer glatt at jeg ikke alltid har vært like bevisst!), og sparepengene er etterhvert plassert i fond med miljøvennlig aspekt.
Men det slår meg ofte, hva er vitsen?
Hvilken liten forskjell kan jeg utgjøre ved å tenke over hverdagen og ta riktige, miljøvennlige og sunne valg? Jeg vet at jeg aldri, selv gjennom mange år, vil komme i nærheten av å spare miljøet for en brøkdel av det jeg hver dag er med på å slippe ut gjennom jobben min. Og dermed forstår jeg også tildels hvorfor mange andre stort sett ikke bryr seg døyten. Hvorfor skal man prøve å gjøre en forskjell, når både enkeltpersoner og industri gjør så lite og påvirker så mye?
Hver gang jeg tenker over dette kommer jeg frem til en enkelt grunn; barna mine.
Barna mine skal vokse opp i klær som ikke inneholder gifter som kan tenkes å forkorte deres liv, de skal næres på mat som ikke ødelegger kroppene deres, men heller styrker de.
De skal holde seg friske og forhåpentligvis fertile så jeg kan få barnebarn (for joda, jeg er en av de som er sikker på at det er en sammenheng mellom økende infertilitet og mengde miljøgifter), vite at kjøtt og fisk ikke stammer fra frysedisken. De skal kjenne gleden ved å smake på selvplukket bær, frukt og grønnsaker, elske metemarkene som hjelper til å lage jorden god for disse.
De skal vokse opp til å forhåpentligvis bli like entusiastiske som meg selv når de plukker rosiner ut av vannkefiren (eldstemann er allerede der, hurra!), synes det er spennende å følge med på spireglasset fra dag til dag, og savne mine surdeigsbrød den dagen de flytter ut og skal kjøpe butikkneip for første gang.
De skal rett og slett se og forstå sammenhengen i naturen, og klø seg like undrende i hodet over andre menneskers valg som jeg gjør.
For en ting er jeg sikker på, hvis ingen prøver blir det ingen forskjell!
Så får jeg heller svelge i meg at jeg jobber i en industri jeg rent grunnleggende er i mot (må legge til jeg elsker selve jobben min, den er utrolig spennende og fin) for å kunne gi barna mine det ypperste og reneste som er å få tak i.
Forhåpentligvis ser de verdien av mine bevisste valg når de blir store, og vil vokse opp til å velge seg yrker hvor de faktisk har muligheter til å skape de store forskjellene!
En god ting kan ikke sies for ofte!
Og at Reinroten til Bosheimsmarken er en fantastisk følgesvenn er unektelig en av disse tingene.
Her er litt informasjon om min daglige frokostvenn, som jeg så absolutt anbefaler!
Her er litt informasjon om min daglige frokostvenn, som jeg så absolutt anbefaler!
Reinrot er blant de planter som har aller mest antiosidanter
- Reinrot tilhører korgfamilien
- Den ser ut som en kjempetistel
- Blomstring i begynnelser av juli
- Obs! Planten spres som løvetann, så la den ettermodne inne!
- Reinrot blomstrer første gang 2. eller 3. året
- Hver blomst har ca. 300 frø
- Hos oss står 4-åringer 2,10 meter høy
- Reinrot inneholder 15 forskjellige ecdysteroider som igjen er bundet til mer enn 30 forskjellige mer flyktige stoffer
- Trives godt i all slags jordsmonn og har spesielle forutsetninger i Valdres. Her er siltig, steinet jord. Høyden over havet og det lyset vi har, gir ideelle forhold. Mengden nedbør er også passe.
- Reinrot liker godt med vann og er flink til å finne det selv
- Gjødsling er normal
- Reinrot blir minst 20 år gammel
- Reinrot bør inngå i ditt urte-apotek
Adaptogen
Sitat
Reinrot blir karakterisert som en plante med adaptogen virkning. Det vil si at virkningen skal være uspesifikk og uskadelig. Adaptogene virkestoffer ble av Brekhman & Dardymov (1969) definert slik:
Reinrot blir karakterisert som en plante med adaptogen virkning. Det vil si at virkningen skal være uspesifikk og uskadelig. Adaptogene virkestoffer ble av Brekhman & Dardymov (1969) definert slik:
- De er svært lite giftige, og gir minimal fysiologisk endring i organismen.
- De virker nonspesifikt, dvs. positivt på en rekke faktorer av fysisk, kjemisk og fysioligisk art.
- De virker normaliserende, dvs. de motvirker patologiske endringer som skyldes ulike påvirkninger.
Sitat slutt (Grønn forskning 03/98)
I følge nyere forskning er adaptogener (dr.Lazarev 1947) naturlige plantestoffer som øker kroppens evne til å
handskes med indre og ytre stress og til å normalisere kroppens funksjoner. Kroppens forsvarsevne økes. Et viktig element
er at de er trygge ved at de gir få kjente bivirkninger.
Sport ; Kroppen klarer press situasjoner bedre og restitueres hurtigere.
Arbeid og skole ; Hjernen mestrer stress bedre og øker evnen til konsentrasjon og læring.
Fra gammelt av er Reinrot brukt ; mot tretthet,-som ungdomskilde,-som hjelp mot impotens
- og som hjelp i rekonvalesens etter lang tids sykdom.
For 1000 år siden sprøytet man ikke gift på planter før de blir spist.Det gjør ikke jeg heller!
Reinrot inneholder
Inulin, karotenoider, saponiner, 15 forskjellige ecdysteroider, flavonoider, antocyaniner, triterpen, polyacetylener og 0,95% (+/- 0,34) av tørrmasse er 20-hydroxy ecdysone.
Etter å ha prøvd mengder av rosenrot fra forskjellige leverandører i årevis, er det ingen tvil hos meg, reinrot slår de alle ned i støvlene! Superenergi og bedre årvåkenhet er definitivt godt merkbart! Det eneste problemet jeg har funnet med denne til nå er å huske å bestille ny porsjon i tide!
Servicen er utmerket, etter å ha bestilt i går formiddag hadde jeg pakken i posten i dag! Hurra for enestående service!
Servicen er utmerket, etter å ha bestilt i går formiddag hadde jeg pakken i posten i dag! Hurra for enestående service!
mandag 4. februar 2013
Selvmotsigelser?
Jeg har i lang tid forundret meg over antallet venner og bekjente, som tilsynelatende er fanatisk opptatt av helse.
Overalt rundt meg skrytes det av og diskuteres trening i kombinasjon med pulver-slankekurer, fester med lavkarbo-øl og cider, "sunne" varer som lettmargariner og light brus. Men med alt fokuset og tidsbruken på "den sunne" treningen er det heller unntaksvis det blir annet enn posesuppe eller en tur på McDonalds til middag. Ungene blir satt foran tv'n når mor skal trene, og er lykkelige over en skive loff med nugatti til lunsj.
Er folk virkelig så lite opplyste? Ser de ikke sammenhenger overhodet? Jeg kan ikke fatte at folk fremdeles lever i villfarelsen at syntetisk fremstilt pulver skal være den beste næringen for kroppen, eller at barna har det fint med stillesittende helger og drittmat til hverdags. Er det virkelig så viktig å realisere seg selv som en sunn treningsnarkoman at man overser all fornuft og tradisjon? Smaker man ikke på det man spiser? Kjenner man ikke etter hva det gjør med kroppen?
Jeg selv har et svært avslappet forhold til trening, etter å ha vært oppfostret på håndball og XL1. Jeg går så mye jeg kan, leker og herjer med ungene, men har for lengst gitt opp støttemedlemskapene hvor man lures til å tylle i seg proteinshakes av personlige trenere som knapt har sett ekte mat.
Jeg skal overhodet ikke skryte på meg å være noen helseguru, men jeg liker å tro jeg har sunn fornuft hva angår mat og helse. Jeg elsker å se barna blomstre på ekte og sunn mat, og jeg elsker å kjenne hvordan min egen kropp fungerer bedre enn noensinne når jeg fråtser i rebell-ost, kraft, egg, surdeigsbrød og andre herligheter.
Samtidig tar jeg meg i å undre hvorfor ikke flere ser dette? Med den mengden av informasjon som ligger kun et enkelt google-søk unna synes jeg det erskremmende at McDonalds og Toro fremdeles har en andel av middagsmarkedet her til lands.
For min del bryr jeg meg lite om hvordan voksne mennesker velger å behandle sin egen kropp, men det skjærer meg i hjertet å se hva de gjør med barna sine. Overforete og underernærte barn, som rynker på nesen av rene smaker uten tilsetninger. For det smaker jo "rart"!
Jeg prøver å gå foran med et godt eksempel, men det har hjulpet lite hittil.
Vi blir heldigvis stadig flere som deler synes på helse og tradisjonsmat, men det går skremmende sakte!
Så, hva kan man gjøre for å enklest mulig prøve å påvirke nærmiljøet positivt? Bortsett fra å invitere små lekekamerater oftest mulig så de iallefall får noen sunne måltider i løpet av måneden?
Noen tips?
Overalt rundt meg skrytes det av og diskuteres trening i kombinasjon med pulver-slankekurer, fester med lavkarbo-øl og cider, "sunne" varer som lettmargariner og light brus. Men med alt fokuset og tidsbruken på "den sunne" treningen er det heller unntaksvis det blir annet enn posesuppe eller en tur på McDonalds til middag. Ungene blir satt foran tv'n når mor skal trene, og er lykkelige over en skive loff med nugatti til lunsj.
Er folk virkelig så lite opplyste? Ser de ikke sammenhenger overhodet? Jeg kan ikke fatte at folk fremdeles lever i villfarelsen at syntetisk fremstilt pulver skal være den beste næringen for kroppen, eller at barna har det fint med stillesittende helger og drittmat til hverdags. Er det virkelig så viktig å realisere seg selv som en sunn treningsnarkoman at man overser all fornuft og tradisjon? Smaker man ikke på det man spiser? Kjenner man ikke etter hva det gjør med kroppen?
Jeg selv har et svært avslappet forhold til trening, etter å ha vært oppfostret på håndball og XL1. Jeg går så mye jeg kan, leker og herjer med ungene, men har for lengst gitt opp støttemedlemskapene hvor man lures til å tylle i seg proteinshakes av personlige trenere som knapt har sett ekte mat.
Jeg skal overhodet ikke skryte på meg å være noen helseguru, men jeg liker å tro jeg har sunn fornuft hva angår mat og helse. Jeg elsker å se barna blomstre på ekte og sunn mat, og jeg elsker å kjenne hvordan min egen kropp fungerer bedre enn noensinne når jeg fråtser i rebell-ost, kraft, egg, surdeigsbrød og andre herligheter.
Samtidig tar jeg meg i å undre hvorfor ikke flere ser dette? Med den mengden av informasjon som ligger kun et enkelt google-søk unna synes jeg det erskremmende at McDonalds og Toro fremdeles har en andel av middagsmarkedet her til lands.
For min del bryr jeg meg lite om hvordan voksne mennesker velger å behandle sin egen kropp, men det skjærer meg i hjertet å se hva de gjør med barna sine. Overforete og underernærte barn, som rynker på nesen av rene smaker uten tilsetninger. For det smaker jo "rart"!
Jeg prøver å gå foran med et godt eksempel, men det har hjulpet lite hittil.
Vi blir heldigvis stadig flere som deler synes på helse og tradisjonsmat, men det går skremmende sakte!
Så, hva kan man gjøre for å enklest mulig prøve å påvirke nærmiljøet positivt? Bortsett fra å invitere små lekekamerater oftest mulig så de iallefall får noen sunne måltider i løpet av måneden?
Noen tips?
fredag 1. februar 2013
Her er årets matnyheter!
Jeg må ærlig innrømme jeg holdt på å le meg ihjel når jeg så artikkelen hos Nettavisen i dag.
Teksten
Sunnhet, opprinnelse og merking er stikkord for årets lanseringer.
ble fornøyelig nok akkompagnert av et lite passende illustrasjonsfoto;
For hvor ble det av de sunne matvarene her? Av alt jeg klarer å identifisere i denne vognen er det ikke en eneste ting jeg ville servert barne mine eller andre jeg bryr meg om! Vel, for å være litt medgjørlig skal jeg gi ett "kanskje" for de uidentifiserbare frosne grønnsakene? Og etter å ha lest igjennom listen over de faktiske nyhetene lenger ned i artikkelen er jeg bare enda mer overbevist; det er noe dønn gæli med matkulturen i dette landet! Jeg klarer rett og slett ikke forstå at folk gladelig serverer seg selv og barna sine mengder av denne ferdigmaten, uansett hvor "sunn" den blir når de (endelig, litt applaus skal de få for dette!) fjerner MSG, skadelige oljer og andre ekle tilsetningsstoffer.
Smash-vafler, Stratos-muffins, Partydressing med tomat og basilikum eller kebabpizza?? Føles slikt virkelig sunt og naturlig for enkelte? Kan en eneste person rekke opp hånden etter å ha spist slikt og med hånden på hjertet si man føler man har tilført kroppen tilstrekkelig næring?
Jeg leste for ikke så lenge siden at de av oss som foretrekker skikkelig mat (ja, skikkelig mat, det er ikke tingene på bildet over) bør handle langs veggene i butikkene. Det er her vi finner fersk frukt og grønnsaker, eventuellte ferskvaredisker og andre tålelige ting. I midten finner man alle ferdiglagete og skadelige tørrvarer man bør styre unna.
Og jammen stemmer ikke dette! Nei, folkens, styr unna midtereolene i butikkene, oppsøk spesialbutikker som kan sitt fag, ta dere tid til å søke opp ekte og næringsrik mat! Og ta dere tid til å lage maten fra bunnen av! Da kan du være trygg på det du får i deg!
Teksten
Sunnhet, opprinnelse og merking er stikkord for årets lanseringer.
ble fornøyelig nok akkompagnert av et lite passende illustrasjonsfoto;
For hvor ble det av de sunne matvarene her? Av alt jeg klarer å identifisere i denne vognen er det ikke en eneste ting jeg ville servert barne mine eller andre jeg bryr meg om! Vel, for å være litt medgjørlig skal jeg gi ett "kanskje" for de uidentifiserbare frosne grønnsakene? Og etter å ha lest igjennom listen over de faktiske nyhetene lenger ned i artikkelen er jeg bare enda mer overbevist; det er noe dønn gæli med matkulturen i dette landet! Jeg klarer rett og slett ikke forstå at folk gladelig serverer seg selv og barna sine mengder av denne ferdigmaten, uansett hvor "sunn" den blir når de (endelig, litt applaus skal de få for dette!) fjerner MSG, skadelige oljer og andre ekle tilsetningsstoffer.
Smash-vafler, Stratos-muffins, Partydressing med tomat og basilikum eller kebabpizza?? Føles slikt virkelig sunt og naturlig for enkelte? Kan en eneste person rekke opp hånden etter å ha spist slikt og med hånden på hjertet si man føler man har tilført kroppen tilstrekkelig næring?
Jeg leste for ikke så lenge siden at de av oss som foretrekker skikkelig mat (ja, skikkelig mat, det er ikke tingene på bildet over) bør handle langs veggene i butikkene. Det er her vi finner fersk frukt og grønnsaker, eventuellte ferskvaredisker og andre tålelige ting. I midten finner man alle ferdiglagete og skadelige tørrvarer man bør styre unna.
Og jammen stemmer ikke dette! Nei, folkens, styr unna midtereolene i butikkene, oppsøk spesialbutikker som kan sitt fag, ta dere tid til å søke opp ekte og næringsrik mat! Og ta dere tid til å lage maten fra bunnen av! Da kan du være trygg på det du får i deg!
Carpaccio!
Ja, når man sitter med mengder av nydeligste kjøtt kan man nesten ikke komme utenom å lage vidundermaten carpaccio!
Nydelig mørnet indrefilet i syltynne skiver, i lett kompaniskap av økologisk ruccula, havsalt, pepper, økologisk sitron og pinjekjerner og upasteurisert parmesan. Olivenolje for de som måtte like det.
Hver munnfull en sann nytelse, kjøttet så mørt at det nesten kan skjæres bare ved å se hardt på det. Virkelig en guddommelig rett, naturens beste i sin aller reneste form.
Det beste er at smaken er så ekte, så ren og så fantastisk at selv minstemann med stor fryd spiser det som tross alt er rått kjøtt! Hvem skulle trodd?
Nei, får du tak i riktig kjøtt er det ingen tvil, carpaccio er suverent!
Nydelig mørnet indrefilet i syltynne skiver, i lett kompaniskap av økologisk ruccula, havsalt, pepper, økologisk sitron og pinjekjerner og upasteurisert parmesan. Olivenolje for de som måtte like det.
Hver munnfull en sann nytelse, kjøttet så mørt at det nesten kan skjæres bare ved å se hardt på det. Virkelig en guddommelig rett, naturens beste i sin aller reneste form.
Det beste er at smaken er så ekte, så ren og så fantastisk at selv minstemann med stor fryd spiser det som tross alt er rått kjøtt! Hvem skulle trodd?
Nei, får du tak i riktig kjøtt er det ingen tvil, carpaccio er suverent!
Abonner på:
Innlegg (Atom)