Litt om syrning av ferskmelk.

Har fått spørsmål om jeg kan skrive kort om ferskmelk og oppbevaring. Altså hva som skjer med melken når den står flere dager, både i romtemperatur og i kjøleskap. Ferskmelk er upasteurisert melk, som oftest kjøpt rett fra bonden.

Denne melken er fantastisk på smak, og for de som tåler å drikke den usyrnet er det absolutt noe som bør prøves! Jeg drikker min i opptil en uke etter tapping, og den oppbevares da altså i kjøleskap hele tiden.

Men for å få med gode bakterier i mengder anbefales syrning av melken, altså å lage kefir. Denne lages ofte på kefirkorn, men melken kan også syrnes i romtemperatur, helt uten større anstrengelser.
Melkesyrebakterier trives opp mot 47 grader og foretrekker dermed romtemperatur under syrning.

Den kan stå lenge i kjøleskap etter surning, men ikke før, da kuldetolerante bakterier vil dominere melken. Disse er ikke helseskadelige, men er av en type bakterier som ikke finnes i menneskekroppen, slik at kroppen vil reagere med oppkast, feber, kvalme og diare, etc hvis man drikker melk med slike. Dette er en naturlig selvreguleringsreaksjon hvor kroppen kvitter seg med bakteriene, men kan lett forveksles med det som omtales som matforgiftning.

Lar du melken syrne uten bruk av kefirkorn kan du syrne større mengder melk samtidig, og du vil fort se på melken at syrningen skjer. Smak deg frem, og sett den kaldt når du synes den er syrlig nok, eller når du ser den begynner å skille seg i kasein og myse. Kulden stopper dermed syrningen, og om du rører i kefiren jevnlig og lar den stå kaldt kan den oppbevares i lengre tid, gjerne flere måneder!

Men hva skjer egentlig i melken under syrning? Når melken syrnes produserer bakteriene og soppen i melken enzymer og syrer bryter ned proteiner, fettsyrer og laktose til mindre og enklere fordøyelige partikler. Kalsiumet som er bundet til kaseinet frigjøres i melken, og melkesukkeret omdannes til organiske syrer. Dermed vil de fleste med laktoseintoleranse kunne drikke syrnet ferskmelk uten større problemer.

Bilde fra http://gnowfglins.com/

Alle monner drar! Kan vi få til en endring? Svar angående SATS-screeningen.

For en tid tilbake skrev jeg dette innlegget, om kartleggingen av språket hos toåringer.
Jeg sendte samme dag en klage til oppvekst og levekårsavdelingen her i kommunene, og nå har jeg endelig fått svar!

Hei!

Avkrysningsskjemaet som du har fått i forbindelse med 2-års-konsultasjonen på helsestasjonen, er en del av språkkartleggingsmetoden SATS.

SATS (Screening av to-åringers språk) er en systematisk observasjonsmetode som fokuserer på barnets språkforståelse og aktive ordforråd, og den gir et grunnlag for en faglig vurdering av om barnet er i en normal språkutvikling eller om det er behov for videre undersøkelser, oppfølging og tiltak.

Selv om skjemaet er laget for en kartlegging av språket, kan informasjonen som kommer fram brukes i samtalen om andre tema knyttet til barnets utvikling og helse.

Vi vil takke for at du har gitt oss tilbakemelding etter 2-års-konsultasjonen om at du reagerer på hvilke «Mat-ord» som etterspørres i avkrysningsdelen av skjemaet.

For å kunne gi deg et best mulig svar har vi tatt kontakt med en av forfatterne til fagboken om SATS, Bente E. Hagtvet, professor ved institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Videresender den foreløpige korrespondansen.

Som du ser av svaret fra Bente E. Hagtvet, så vil hun følge opp denne henvendelsen og vurdere en revisjon av skjemaet. Vi i helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil i tillegg jobbe videre med det fra vårt ståsted.

Tilbakemelding fra brukerne av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige for oss.

Takk for at du tok deg tid til det!

og her er svaret fra forfatteren av undersøkelsen:

Hei, og takk for mail.

Det lyder ikke så bra. Jeg har ikke de aktuelle ordene her. Men hvis  ordene er så utdaterte som denne moren mener, og det må jeg jo tro de er, må vi vurdere en revisjon. Har du hørt andre mødre ytre samme mening?
Jeg vil vurdere ordutvalget.
Når det gjelder ditt spørsmål om forskning bak SATS, bygger den på forskning om hvordan barns språk utvikler seg. Denne forskningen er temmelig etablert, og vi har forsøkt å trekke inn spørsmål i SATS som de fleste barn på 2 år mestrer med en viss sikkerhet.  Det er imidlertid store variasjoner også innenfor "normalvariasjonen", og det er selvsagt umulig å treffe alle barn helt hjemme. De ordene barn kan si er særlig miljø- og kulturavhengige. Derfor har vi lagt særlig vekt på å kartlegge barnas språkforståelse så presist som mulig. Det kunne være en ide å invitere dere helsesøstre som bruker SATS til et dagsseminar med tanke på å innhente deres erfaringer. Vi kunne da samtidig legge fram kunnskap om 2-åringers språk i lys av nyere forskning.
Takk for henvendelsen og vennlig hilsen,
Bente Hagtvet
Så! Er det andre der ute som har reagert på det samme? Kan dere tenke dere å gi tilbakemeldinger til deres helsestasjon så vi kan få igjennom en revisjon av ordene? Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som syntes dette var trist, irriterende og fullstendig upassende!

Hurra for at man kan påvirke endringer kun ved å si ifra!

Jeg burde visst!

At kakaoposen bør stå i øverste hylle, og ikke der toåringen rekker...

Nei! Det tar ikke lang tid å lage god og sunn mat!

Etter at jeg la ut dette innlegget tok det ikke lang tid før jeg begynte å få tilbakemeldinger på at det er tiden som ikke strekker til og hindrer folk i å lage sunn mat fra bunnen av.

Jeg mener fremdeles det er tullball, og at det kun er snakk om vilje og prioriteringer. Men siden ikke alle er enige tenkte jeg å gi meg selv en liten utfordring. Jeg ville se hvor fort jeg kunne lage middag fra bunnen av, med noe jeg hadde liggende i kjøl, frys og skuffer. Særlig mindre tidskrevende enn det får man det vel ikke? Og kriterium nummer to; den skal kunne lages av alle, (iherb og tidsporten-nerder eller ei) altså ikke inneholde noe som man ikke får tak i på nærbutikken. 

Og joda, nå er det sikkert mange som mener at jeg sikkert har langt flere ingredienser lagret enn andre tilgjengelig til en hver tid, men det hadde uansett ikke tatt meg mer enn ti minutter på nærbutikken å handle inn. Altså ikke lenger tid enn å kjøpe inn ferdigmat! ;)

Så da ble det som det måtte bli; Finnbiff med kraftris! 

Finnbiff er en av mine favorittretter. Utrolig smaksrik gladmat! Og ikke minst raskt å lage!

Så til alle dere som lager ferdigmat; hvor lang tid bruker du? Denne middagen tok meg nøyaktig (stoppeklokke som bevis og mannen som vitne) 21 små minutter å lage. Da snakker vi fra jeg skrudde på komfyren til jeg satte meg ved middagsbordet. Tidkrevende og vanskelig? Neppe.

Mulig noen her vil ha oppskriften også? Tar jo tross alt ikke lenger tid enn en grændis?

Guttemammas superraske finnbiff:

- en pakke frossen finnbiff

- to ss ekte smør, ghee eller annet fett til steking

- to løk

- såpass mye sopp at du synes det er passe (eller går tom som jeg gjorde ;) 

- 4 knuste einebær

- salt og pepper

- timian

- en kubbe geitost (ikke nødvendig, men gir god smak)

- en dæsj cayennepepper

- en ss rømme (jeg bruker hjemmelaget, som gjør smaken fantastisk!)

Stek kjøtt og løk til det er passe brunt, ha i soppen og stek litt mer. Krydre det du måtte ønske, hell eventuelt på litt vann hvis det blir tørt, rør inn osten og rømmen. Voila, verre var det ikke!

Eventuelt kan du putte i de grønnsakene du måtte like, bacon eller andre krydder. Risen som ble servert til kokte jeg i oksekraft, det går akkurat like raskt som å koke i vann, og smaker langt bedre.

Så? Noen som fremdeles mener tidsklemma er et problem?

Salget av ferdigmat øker

Syntes det var svært trist å se at salget av ferdigmat har økt med 10% i Norge det siste året.

De siste månedene har salg av ferdiglagede supper og grøt økt 20-30%. Mon tro om dette korresponderer med lavere salgstall for frossenmat etter hestekjøtt-skandalene? 

Bruken av ferdigmat er størst i aldersgruppen 15-39, noe jeg syntes er ekstra urovekkende. Det er i denne aldersgruppen man finner de fleste småbarnsforeldre, og dermed vil det være en stor andel barn som daglig blir foret med det jeg enkelt og greit kaller "drittmat". Det vil si prosessert mat med lite næring, som i tillegg ofte blir klargjort på verst mulig måte hjemme hos forbrukeren. Ferdiggrøt i microen? Kan nesten ikke tenke meg noe verre å gi til barna mine.

Så hva kommer det av at dette markedet bare øker og øker? Er det fordi folk generelt ikke har kunnskap og mat og matlaging lenger? Tror de at de kan spise hva som helst sålenge de propper seg med syntetiske vitaminer en gang i blant? Eier de ikke smaksløker, eller er smaksløkene fordervet av all MSG'en opp igjennom? Bryr de seg ikke om hva barna spiser, leser de ikke på posene/boksene/pakkene? Er det for lite kunnskap, for lite vilje eller for lite interesse?

Jeg har bevisst utelatt tidsklemma-unnskyldningen. Den er ren bullshit, man får tid til det man vil få tid til. Hvis jeg kan ha jobben jeg har, to barn, hus og mann og likevel klare å lage all den tidkrevende tradisjonsmaten jeg gjør nekter jeg å tro det finnes mennesker der ute som ikke har tid til å lage en suppe fra bunnen av. 

Jeg ble enda mer skremt av å lese at Trygve Eklund, som har doktorgrad i konserveringsmidler, mener at ferdigmaten har fått et ufortjent dårlig rykte. Han mener industrimaten har vært med på å gi jevnere kvalitet og bedre folkehelse.

What? Jevnere kvalitet på hva? Smakstilsetningene? Folkehelsen har vel adri vært dårligene enn den er nå, hvordan kan han mene at den har blitt bedre av ferdigmat? Hvorfor finnes det ikke kritiske spørsmål fra journalistene i denne sammenhengen? Jeg vil se bevis for slike skremmende påstander! Påstander som syr puter under armene på alle som kjøper denne maten, i god tro om at de skal få superhelse. Folk som velger Nugattivarianter med minst sukker og tror barna blir friske. Folk som serverer ferdigsukret micro-grøt uten noe som helst næring, og dekker den med raffinert sukker. 

TV-kokk Frode Aga er heldigvis uenig og mener utviklingen er en tragedie. Jeg kunne ikke vært mer enig. Virkelig, virkelig trist er det. Han har hatt kunder på restauranten sin som har klaget på den hjemmelagede bearnéssausen og heller vil ha posesaus. Sinnsykt. Jeg hadde nektet å betale en krone om jeg fikk posesaus på en restaurant! Aga frykter at vi nå har den siste generasjonen som kan lage fårikål selv. Jeg er redd vi ser den siste generasjonen som vet hva fårikål er... 

Kesam, kesam, lukk deg opp?

Tidligere hadde jeg virkelig dilla på vanilje-kesam, og spiste det i mengder. I dag kunne det ikke falle meg inn å kjøpe et slikt produkt, men smaken har jeg savnet. Så hva er da vel bedre enn å lage sin egen kesam?

Jeg laget min på denne måten;

- en halvliter avsilt kefir

- en teskje ekte vanilje

- 3 dråper stevia med hasselnøtt

- 3 dråper stevia med vanilje

- 3 dråper stevia med english toffee

Blandes godt, la stå en halvtime i kjøleskapet til smakene får satt seg, og nyyyyyt!

Velg lokalt kjøtt fra samvittighetsfull bønder!

I dag dukket det opp et bilde på Facebooksiden min som fikk jeg til å både grine, bli rasende og kvalm. Både bildet og teksten under stammer fra Nordberg Dyreklinikk. Jeg deler innlegget i sin helhet, så kanskje flere blir obs på slike barbariske "skikker".

På en rekke produkter i alt fra dagligvare til apotek kan vi dag lese halal/ kosher godkjent. Bak dette skjuler det seg at tusenvis av slaktedyr blir avlivet etter gammeldagse metoder der man skjærer strupen over på dyret uten bedøvelse. Moderne slakterier i Europa ser her en måte å spare penger og tid på utover det religiøse aspekt. 
Det er et etisk spørsmål om hensynet til menneskers behov for å følge religiøse regler, eller profitt, skal veie tyngre enn hensynet til dyrs lidelser.
Noen betviler at avblødning uten bedøvelse er smertefullt for dyret.
Det finnes i dag godt vitenskapelig belegg for at dyret påføres svært store smerter og unødvendig redsel.
Området der snittet legges er rikelig innervert, (mange nerver) og å legge et slikt dypt snitt på et ikke bedøvd dyr påfører utvilsomt dyret betydelig lidelse (EFSA 2004). Lidelsen for dyret avhenger av også av tiden til tap av sensitivitet og bevissthet.
Det er gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser av tid til bevissthetstap (målt ved hjelp av EEG) hos dyr etter overskjæring av halsens blodkar (se for eksempel litteraturgjennomgang av Mejdell og Lund 2007).

Storfe har en spesiell anatomi der blodtilførselen til hjernen ikke bare skjer via carotis-arteriene (halsarteriene som forsøkes overskåret), men også via arterier som ligger beskyttet av halsvirvlene. Disse karene skades ikke av halssnittet. Storfe kan derfor bevare bevisstheten betydelig lenger enn andre arter slaktedyr. Undersøkelser viser at det tar gjennomsnittlig 55 sekunder (variasjon 20 – 102 sekunder) før dyrets hjerne ikke lenger responderer på synsinntrykk etter overskjæring av begge carotisarteriene og begge jugularvenene. Tid til tap av reaksjon i hjernen på stimulering av hud (som også måles ved hjelp av EEG) etter
overskjæring viser tilsvarende et gjennomsnitt på 77 sekunder (variasjon 32 – 126). Det er altså store individuelle forskjeller, og spesielt kalver kan visehjerneaktivitet i mange minutter (Daly et al . 1988). Koageldannelser i karene som forsinker blodtømmingen er trolig en årsak til stor individuell variasjon.
I tillegg fikseres dyret og vippes ofte rundt slik at press på lungene gir kvelningsfornemmelser med panikkfølelse.

DETTE BØR FÅ KONSEKVENSER. Religiøse riter må underlegges de samme konsekvens-etiske krav som alle andre handlinger i et moderne samfunn.
Om Jesu lidelseshistorie kan vi lese at han uttalte: HERRE, tilgi dem, de vet ikke hva de gjør.
I dag har vi vitenskapelig kunnskap om dyrs selvopplevelse og smerteopplevelse.
I dag bør denne bønnen lyde: HERRE tilgi dem IKKE, de VET hva de gjør.

Noen som har lyst på kombutchababy?

I så fall har du nå sjansen!

Jeg drukner i scobyes, så om noen vil ha er det bare å legge igjen en kommentar med din mailadresse, eller sende meg en e-post på hodetiskyene@gmail.com. Jeg har omtrent 12 stykker, som blir sendt ut fortløpende.

Sminkefri!

Det er jeg i dag. Fullstendig sminkefri. Og det må være for første gang på omtrent 15 år! Vel, jeg går jo som oftest uten sminke hjemme og i helger/ferier, men sminkefri på jobb, ute blant folk er jeg nå.

Det satt langt inne, men gud så godt det kjennes!!!

Når jeg var yngre, og i hele min ungdomstid, hadde jeg perfekt ferskenhud. ikke en eneste kvise!
Men; så fort jeg bikket 20 begynte ubalansene og hormonene å krølle seg til, og huden, i likhet med resten av kroppen, forfalt og ble dårlig.

Etter å ha gått mange år på lavkarbo ble ikke huden særlig bedre, selv om regelmessig ketose hjalp på det meste av andre ting. Når tradisjonskosten tok større og større plass ble det faktisk verre for huden, med mengder kombutcha og melkesyregjærede saker kom kvisene i voldsom fart. det er åpenbart at en svær utrensing var på gang! Yuck!

Men jo lenger jeg drikker kombutcha, og jo lenger jeg går på denne kosten, jo finere blir huden (og kroppen generelt såklart)! Så det er ingen tvil om at dette går riktig vei. Likevel, utålmodig som jeg er, har jeg de siste ukene prøvd OCM. Altså Oil Cleansing Method. Jeg har lest om det flere steder, men anbefaler de som ikke har hørt om det før å lese seg opp her og her.

I all enkelhet går det altså ut på å rense huden med olje. Jeg bruker arganolje, og litt kokosolje nå og da. har tenkt å prøve meg på jojobaolje når jeg er tom og skal bestille på nytt neste gang.

Og for en effekt denne rensingen har! Huden er helt jevn nå, ingen tørre eller oljete områder, ikke en eneste kvise eller nupp på ukesvis, og den er (nesten) like myk som guttene sin! jeg trenger ikke å smøre den utover vaskingen, og den ser til de grader mer sunn ut enn tidligere! At jeg ikke visste om dette før!

Så nå tør jeg endelig gå sminkefri, og ikke gremme meg når jeg ser meg i speilet! Hurra for OCM og tradisjonskost!

Nå skal det sies at jeg er altfor feig til å legge ut bilder av meg selv her, men om dere googler OCM before after pics får dere en ide om hvor flott huden blir av denne metoden!

Gladnyhet fra Mattilsynet!

For en stund tilbake sendte jeg en e-post til mattilsynet, for å spørre om begrunnelsen for å nekte import av dessicated liver. og i dag fikk jeg et skikkelig gladsvar!

Hei, beklager at det har tatt noe tid å besvare din henvendelse. Nå er det kommet en regelendring gjeldene fra 1.3.2013 som gjør det mulig å importere animalske produketer fra tredjeland. Minner om Tollvesenet som har begrensinger på mengde og at det er andre regler for kommersiell import.

Så endelig kan vi igjen importere fra Radiant Life! Hurra!

Fra Mattilsynets sine nettsider:

EU-Kommisjonen har åpnet for import av biltong/tørket kjøtt fra visse deler av Brasil.

Import fra tredjeland av kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer til EØS-området er regulert i vedtak 2007/777/EF.
EU-Kommisjonen har i vedtak 2013/104/EU gjort endringer i tredjelandslisten i 2007/777/EF vedlegg II del III slik at det kan importeres biltong/tørket kjøtt som har gjennomgått nærmere angitt behandling fra et nærmere angitt område i Brasil.
Mattilsynet har, på bakgrunn av kommisjonens vedtak 2013/104/EU, gjort endringer i forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater, ved at tredjelandslisten som følger av forskriften vedlegg III er endret.
Endringsforskriften trer i kraft straks. Forskriften er fastsatt blant annet med hjemmel i matloven § 23 tredje ledd som gir Mattilsynet myndighet til av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser å fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring.